Et av de grunnleggende problemene til frihandelskapitalismen er at den tilfredsstiller selv de mest ekstreme luksusbehov til de som har penger i overflod, mens den ikke tilfredsstiller selv de mest grunnleggende behov hvis du ikke har penger til å betale for dem.
I Norge, og i andre velferdssamfunn har vi forsøkt å bøte på noe av dette problemet ved å gjøre en del av de mest basale behovene uavhengig av lommeboka, samtidig som vi har sørget for en inntekt til å leve av, også for de som er utenfor arbeidslivet. Dermed fikk vi gratis helsevesen og utdanning, vi fikk barnetrygd og pensjon, og vi fikk bl.a. overføringer til jordbruket som holder matprisen nede samtidig som de holder matproduksjonen oppe.
Høyre kommer nå med et forslag om å gi
Etter å ha deltatt såvidt på en liten facebook-debatt hvor en ansatt i en norsk dagsavis (la oss ikke nevne navnet) irriterte seg over å måtte omgås så mange OL-hatere, gjorde jeg meg noen tanker om
Denne korte teksten er en utdyping til artikkelen 
Først for å forklare overskriften. En ”gul” fagforening er tradisjonelt betegnelsen på en fagforening som blir startet av ledelsen i en bedrift, for å tjene deres interesser heller enn arbeidernes interesser. Disse ble startet for å hindre oppveksten av arbeiderinitierte fagforeninger som kunne utfordre eiernes totale makt på arbeidsplassen (lua i hånda etc.).
Nye spennende valganalyser med bruk av stemmetall og addisjon, viser at venstresida ble større enn høyresida både i økonomisk politikk og verdipolitikk i valget 2009.
Når man høres ut som Alf Prøysen, kan man slippe unna med det meste. Man kan sitte foran en sal full av lokalpolitikere og fortelle dem at de får store kutt framover og deretter høste bare godord og applaus. Man kan male skremmebilder av framtidas velferdsutgifter og fortelle folk at nå blir det massive kutt i pensjonene deres, mens folk ikke ser høyrepolitikken for Snikker Andersen og Julenissen.
