Det er på tide med ei kjapp trepunktsliste for å øke forståelsen av den økonomiske krisa. Et kjapt tekstuelt hofteskudd, mao. Enjoy!
1. Sådan er kapitalismen
Om vi ønsker å forstå den økonomiske krisa, må vi først forstå det økonomiske systemet den er oppstått i. Kapitalismen er et økonomisk system hvor produksjonen organiseres ved at velstående enkeltmennesker, eller sammenslutninger av enkeltmennesker som har et overskudd av penger (kapital), investerer disse pengene i produksjon av varer og tjenester. (Kapitalisten betaler for maskiner og eiendom (produksjonsmidler), mens arbeideren gjør det faktiske arbeidet. Verdien av arbeidet - det som tjenes - får arbeideren litt av (lønn), mens overskuddet går til kapitalisten (profitt).
Resultatet av dette blir selvsagt at kapitalisten sitter igjen med mer kapital enn han hadde til å begynne med - noe som for han selvsagt var poenget. Problemet oppstår etterhvert når også denne skal investeres. Når mengden av kapital øker, må stadig mer kapital investeres i profittskapende virksomhet, og det finnes grenser for hvor mye sko folk kjøper (f.eks. - i det minste om man ikke er Imelda Marcos).
Kapitalismen skaper altså stadig mer kapital som må investeres - denne kapitalmengden overskrider etterhvert den kapitalen som er nødvendig for å produsere vanlige forbruksvarer og tjenester i et samfunn, og derfor begynner en frenetisk jakt etter nye områder å investere i.
2. Jakten på mottiltak
Når markedene er oppfylt av varer, begynner som sagt søket etter nye investeringsområder. En løsning er selvsagt å øke forbruket - slik sett er forbrukersamfunnet med hauger av reklame på bauger og kanter som forteller deg (ad omveier og hint) at det du trenger for å bli lykkelig er nettopp den og den forbruksvaren. En annen strategi er det presset som har vært på privatisering av offentlige tjenester fra 80-tallet. Områder som har vært utilgjengelige for kapitalistiske investeringer som vann, elektrisitet, helse, utdanning, militære etc. er i økende grad blitt privatisert over hele verden. En tredje strategi er selvsagt å utvide markedene dine geografisk. Den nyliberale globaliseringen framdrevet av store multinasjonale selskaper er delvis drevet nettopp av dette behovet.
Problemet med alle disse strategiene er at de er midlertidige, og har naturlige begrensninger. Det finnes grenser for hvor mange duppeditter du får selv overivrige 19-årige teknogutter til å kjøpe (som et eksempel), det finnes bare så mye offentlig som kan privatiseres (og i og med at privatisering jevnt over er lite populært i befolkningen, kan demokratiet sette en stopper for det også, selv om du forsøker å snike deg rundt), og til sist er det faktisk begrenset hvor stor verden er også.
3. Bobla!
Når disse strategiene er utprøvde (eller rettere, samtidig med at disse også prøves ut), har vi derfor fått utviklet mange fantasifulle produkter innen finansnæringen. I de siste årene har finanskapitalen vokst over alle grenser, og er nå mye større enn, og helt frikoblet fra realkapitalen (den kapitalen som har med produksjon av fysiske varer og tjenester å gjøre). Dette gjør at finanskapitalen blir svært, svært utsatt for den kjente boble-effekten. Etter hvert som stadig mer kapital investeres i ugjennomtrengelige nettverk av fantasifulle finansielle investeringsobjekter som vokser, og vokser og vokser. Den store ”veksten” vi har hatt i verdensøkonomien har i stor grad vært knyttet opp til denne.
Denne bobla er selvsagt også bare en av flere eksempler på bobler (og den er knyttet sammen med andre bobler), boligmarkedet er et eksempel, hvor prisene øker rett og slett på forventningen om at de skal fortsette å øke. Det samme skjer i aksjemarkedet – aksjekursene øker på forventet framtidig gevinst, og blir mer og mer frikoblet fra de reelle verdiene som er i et selskap på det bestemte tidspunktet.
Slik blåses bobla opp, tilsynelatende uten kontakt med virkelighetens produksjon, og psykologi blir viktigere enn økonomi for å spå framtida (det er slik sett ikke overraskende at psykologer har vist seg å gjøre det skarpere enn økonomer på ymse aksjespill). Denne frikoblingen er selvsagt ikke reell, og vekst på et slikt grunnlag fungerer bare så lenge alle tror på den (litt som keiserens nye klær).
Som enhver femåring med en gummiballong vet: når man blåser opp, og blåser opp, smeller det til slutt. Det vet tydeligvis ikke Norges statsminister, ei heller finansministeren, som oppfordrer oss til å shoppe oss ut av krisa (se punkt 2), og jobber hardt for at alle skal få igjen ”troen” (Jo da: Keisern’ har klær likevel han – ser du ikke, det er helt sant!). Det de da reelt sett jobber for er å få oss tilbake inn i bobla – evt. over i ei ny boble.
Jeg synes vi kanskje burde vurdere å gå bort fra en boblebasert, og over til en behovsbasert økonomi.
Jeg liker din konklusjon at vi bør gå bort fra en boblebasert økonomi, men jeg kan ikke omfavne det du kaller "behovsbasert" økonomi. Dels fordi behov blir for subjektivt. Vi har alle forskjellige behov, og kapitalismen har vist seg uovertruffen når det gjelder å fremstille et bredt utvalg varer og tjenester som møter både grunnleggende og mer overfladiske behov, alt i søken efter lykke og glede (eller eudaimonia som Aristoteles kalte det). Dermed ser jeg ikke at f.eks. planøkonomi skal kunne være en bedre metode for å møte menneskenes behov og ønsker.
Ellers må jeg imøtegå din virkelighetsbeskrivelse, som nok heller i retning av å forme terrenget efter kartet:
1: Ekte kapitalisme innebærer ikke aktive stater. Den blandingsøkonomien som i forskjellig grad praktiseres i alle kapitalistiske land per idag, innebærer en voldsom innblanding bl.a. fra statlige fond. Det har vist seg at statlige fond (ikke minst vårt eget oljefond) har vært en av de sterkeste faktorerene i å drive frem den boblen som vi nå har sett briste. I og med at stater kan bruke tvangsvold (så som skattelegning) til å legge beslag på kapital er det ingen som kan akkumulere så mye kapital som stater. I og med at denne kapitalen kommer fra tusenvis av enkeltstående, produktive selskaper (og individer) kan den også bli så uendelig mye større enn noen private fond noensinne kan bli. Statlig innblanding er altså problemet, ikke løsningen.
2: Ekte kapitalisme innebærer ingen statlig sentralbank til å kontrollere pengemengden eller prisen på å låne penger. Denne politiske innblandingen i betalingsmidler er en hovedgrunn til bobler og skjevheter i markedet. Når USA grunnla The Fed var det for å motvirke naturlige svingninger i markedet, forårsaket av følgende pre-sentralbankfenomen: En bank hadde en begrenset mengde kapital, målt i fysisk gullbeholdning + kontantflyt (litt forenklet). Når det var perioder av vekst økte presset på bankenes begrensede beholdninger, og prisen på kreditt (renten) økte. Dette førte til mindre tilgjengelig kapital for utlån, og dermed en begrensning i veksten, eller altså nedgangstider. Efter en periode med nedkjøling hvor bankene fikk bygget opp beholdningen sin (ved at låntagerne betalte tilbake) kunne de igjen sette ned prisen på kreditt for å tiltrekke seg nye kunder. Det politikerne i USA ønsket var å motvirke nedgangstidene ved å trykke opp penger. Dette ble Feds oppgave og resulterte i at penger som ikke var knyttet til en bestemt mengde gull oversvømmet markedet, på lignende måte som sentralbankene i dag pøser på med billig kreditt (og i England har de jo faktisk begynt å trykke mer penger). Dermed fikk man ikke den naturlige nedkjølingen som markedsmekanismen bevirket, men for mye billig kreditt som førte til boblen som brast i
-29. Noen mener at man burde holdt seg til gullmyntfoten (altså at valutaen er knyttet til verdien av gull) mens mange økonomer mener det er problematisk. Det er i hvert fall sikkert at store bobler er blitt forårsaket i historien av statlig innblanding i markedet, og det er tilfellet med den boblen vi nettopp har sett briste også.
3: Det er helt fullstendig feil at akkumulasjon av kapital fører til investeringer i tøysete prosjekter som ikke kan gi videre vekst. Den kapitalistiske økonomi har vokst i 300 år, og vil fortsette å vokse i all evighet (spår jeg). Grunnen til at jeg tror det er for det første at empirien tyder på det, samt at prinsippet for økonomisk vekst er at vi til en hver tid forbedrer vår levestandard. Det finnes ikke noe tak for levestandard, og alt kan utvides relativt til en bestemt størrelse.
Private investorer er ekstremt forsiktig med sine egne penger. Det er statlige fond og politikere som har "dreti på draget" når det gjelder dårlige investeringer, bl.a. forårsaket av at de ikke forvalter egne penger. Det er nok å nevne Terra-kommunene, samt mange eksempler (sist et i dagens utgave av DN) av selskaper som statens oljefond har investert i og som går overende, fordi det ble investert på grunnlag av ønsketenkning og ikke rasjonell tenkning. Øystein Stray Spetalen og John Fredriksen har ikke investert sine penger i disse selskapene og produktene, fordi de er dyktige forvaltere av egen rikdom, og ved sin dyktige forvaltning skaper de verdier for oss andre som er mindre dyktige på dette området. Nå har statskapitalismen til Halvorsen & co tapt oss et drøyt statsbudsjett som kunne vært gitt i skattelette til Spetalen og andre som ikke bør betale skatt. (Sekundært kunne det gått til bygging av veier, men veier bør helst være fullfinansiert av bompenger).
Dette var noen strøtanker som vi sikkert ikke er enige om, men jeg håper de er verdige et tilsvar.
Jeg må ellers påpeke at jeg ikke tilhører noe parti, ei heller "taxipartiet" DLF, selv om jeg deler deres grunnleggende liberalistiske ideologi.
Kjapt og punktvis:
0. "kapitalismen har vist seg uovertruffen når det gjelder å fremstille et bredt utvalg varer og tjenester som møter både grunnleggende og mer overfladiske behov"
- Kapitalismen møter behovene til de som har kapital, og ikke de som ikke har det. Det er det viktigste argumentet mot kapitalisme. Alternativene er mye annet enn planøkonomi, men også det, og mange kombinasjoner. Stikkord: parecon, dugnad, arbeiderstyrte bedrifter (Brukman) osv.
1. "Ekte kapitalisme innebærer ikke aktive stater." Dette er et spørsmål om definisjonen av ordet kapitalisme. Heldigvis er det ikke DLF som har verken funnet på ordet, elelr har definisjonsretten på det. Kapitalisme er ethvert politisk system som baserer økonomien på privat eid kapital som investeres i (mer eller mindre) produktiv virksomhet for å gi profitt (og dermed mer kapital som må reinvesteres som skissert over). Dette kan skje i økonomier som er mer (Nord-Europa) og mindre (Pinochet-Chile) regulert. Det kan skje i demokratiske samfunn (Norge), og i fascist-diktaturer (Hitler-tyskland). Det er den definisjonen av "kapitalisme" jeg legger til grunn i det jeg skriver, og det er denne mekanismen som skaper bobler. - Uavhengig om det er en privat kapitalist, eller en statskapitalist som oljefondet som bedriver investeringene. Jeg er helt enig i at oljefondet har bidratt kraftig til krisa, i likhet med mange private investorer. - Oljeformueforvaltningen burde endres. Kraftig. Attac har f.eks. mange gode innspill på http://www.attac.no/meninger/oljefondet
2. Sentralbankene var opprinnelig privat eid (og er det vel fortsatt i USA). Statlige inngrep kan bidra til å forsterke kriser og til å begrense kriser alt etter hvilke inngrep de er, men det endrer ikke på det faktum at en kapitalistisk økonomi med lovmessighet må gå inn i jevnlige kriser på grunn av syklusen hvor kapitalen vokser og trenger stadig nye investeringsområder. En statlig effekt som kan bidra til å dempe slike jevnlige kriser er jo den tradisjonelle motkonjunkturpolitikken.
3. "Den kapitalistiske økonomi har vokst i 300 år, og vil fortsette å vokse i all evighet (spår jeg). Grunnen til at jeg tror det er for det første at empirien tyder på det, samt at prinsippet for økonomisk vekst er at vi til en hver tid forbedrer vår levestandard."
Dette er en spådom uten fundament mener jeg (selv om Kristin Halvorsen også bruker denne som argument for oljefondet) som ikke tar innover seg realitetene ved eksponensiell vekst. Planeten er bare så stor, og har bare så mye reelle verdier. I tillegg er empirien ganske verdiløs da økonomien og verdens realiteter (iht. hvor store områder det er igjen for kapitalen å ekspandere på) er en helt annen nå enn for 300 (eller 100) år siden.
Legg merke til at for meg sitter du og Kristin Halvorsen i samme bås langt utpå høyresida i økonomisk grunnsyn (det må føles litt rart for deg :)). Jeg er ellers ganske enig med deg i at fond (og også enkelte store AS-er) innehar en del ekstra problemer iht. kortsiktige profitthensyn som er enda verre enn mange personlige private investorer, men dette gjelder både for offentlige og private fond.
Jeg kommer litt innpå disse tingene nederst her:
http://venstresida.net/?q=node/828
Og skriver masse om miljø vs. vekst her:
http://venstresida.net/?q=node/565
Iht. DLF skal jeg forøvrig passe på å omtale deg som "symper" og ikke "medlem" ;)
Hei igjen
Det ser ut til at vårt ideologiske grunnsyn er så forskjellig at vi i veldig liten grad kan bidra til å utvide hinandens forståelse, noe jeg mener bør være målet til enhver rasjonell debattant.
Jeg ønsker dog å presisere et par ting som du kanskje vil finne interessant:
1. For meg er det ikke kapitalisme (uansett i hvilken form) som er det viktigste men liberalisme. Dvs klassisk liberalisme der statens eneste oppgave er å beskytte individenes lovbestemte rett til liv, frihet og eiendom. Det sentrale der er dermed en rettstat, hvor lovene er basert på dette prinsippet og hvor staten er begrenset i å operere i det sivile samfunn av dette prinsippet. Dette er for meg viktigere enn både demokrati og økonomi. Ditt eksempel med Chile viser at det er mulig med kapitalisme uten en liberalistisk rettstat, og jeg kan godt tilføye Kina som et annet eksempel. (Chile har forøvring klart seg bedre økonomisk enn Cuba så vidt jeg vet, samt at Chile har utviklet seg i en mer demokratisk retning enn Cuba. Sistnevnte lager imidlertid de beste cigarene, og jeg er en sterk motstander av boikott, da jeg mener handel er en etisk god ting som ikke bør hindres utenom i krigstid).
2. Hva individene så gjør med denne friheten er opp til dem. De kan frivillig gå sammen i kollektiver, kooperativer, dugnadslaug og så bortetter. Men jeg mener det er feil å bruke statsmaktens voldsmonopol (uansett om det er bestemt gjennom flertallsdiktaturet) til å tvinge folk med i sådanne. Tradisjonen og seden vil nok dytte de som ikke er det bevisst inn i de eksisterende rammer, og man kan ikke unnslippe den realiteten som er. Ikke desto mindre kan man i en rettstat velge å stå utenfor, selv om det krever mer enn å flyte med strømmen.
3. Vekst er ikke først og fremst merforbruk av eksisterende men uutnyttede naturessurser, men mer effektiv utnyttelse av eksisterende kjente ressurser, samt oppfinnelse av nye kunstige ressurser. Eksempel: I de planøkonomiske landene i Øst Europa oppdaget man efter murens fall at industrien var meget tilbakestående på den måten at den forurenset på et nivå som for lenge siden var et tilbakelagt stadium i Vesten. Ressursbruken var dårlig. En liten øy som Hong Kong har hatt eventyrlig ønonomisk vekst siden den ble kapitalistisk, uten å ha særlig med naturressurser.
Og hvorfor skal vi ha vekst, hva er poenget med den? Har vi det ikke bra nok? Vel det kunne man også sagt for 100 år siden, 200 år siden og i middelalderen. Tenk om vekstens fiender fikk makta da? Vi skal ha vekst fordi veksten til syvende og sist handler om å frigjøre menneskets tid. Det brukes i dag mindre tid på å produsere det vi trenger for å leve, færre menneskelige ressureser brukes på å slave i fabrikker og på gårder, og flere har i dag mer fritid enn noensinne før i menneskehetens historie. (Tidsklemma er en patetisk problemstilling). Det betyr at flere kan bli forskere og lage medisiner, utvikle nye teknologier, hjelpemidler og lign. som igjen bidrar til å redusere tiden vi bruker på kjedelige oppgaver. (Dessverre betyr det også at flere kan bli TV-kjendiser og popstjerner, men alle må få bruke livet sitt slik de selv vil). Investering i slik utviklig kan kun komme gjennom økonomisk vekst, siden det er investorens tro på verdivekst som gjør at han plasserer penger i slike prosjekter (det gjelder også statlige investeringsfond). Økonomisk vinning driver også utviklingen fordi de som finner opp nye ting som blir populære tjener penger på det.
4. Når det gjelder forurensing er det på tide å slutte å mase om CO2-hysteriet, og heller bruke penger på å takle "god gammaldags" forurensing av grunnvann og luft. Men det er en annen debatt, kanskje du er litt enig?
Ønsker deg lykke til med livet, og håper du finner en mer verdig sak å bruke dine utvilsomt sterke talenter og egenskaper på enn den du nå kjemper.
Med vennlig hilsen Hagerup
Skriv ny kommentar