Hei igjen
Det ser ut til at vårt ideologiske grunnsyn er så forskjellig at vi i veldig liten grad kan bidra til å utvide hinandens forståelse, noe jeg mener bør være målet til enhver rasjonell debattant.

Jeg ønsker dog å presisere et par ting som du kanskje vil finne interessant:

1. For meg er det ikke kapitalisme (uansett i hvilken form) som er det viktigste men liberalisme. Dvs klassisk liberalisme der statens eneste oppgave er å beskytte individenes lovbestemte rett til liv, frihet og eiendom. Det sentrale der er dermed en rettstat, hvor lovene er basert på dette prinsippet og hvor staten er begrenset i å operere i det sivile samfunn av dette prinsippet. Dette er for meg viktigere enn både demokrati og økonomi. Ditt eksempel med Chile viser at det er mulig med kapitalisme uten en liberalistisk rettstat, og jeg kan godt tilføye Kina som et annet eksempel. (Chile har forøvring klart seg bedre økonomisk enn Cuba så vidt jeg vet, samt at Chile har utviklet seg i en mer demokratisk retning enn Cuba. Sistnevnte lager imidlertid de beste cigarene, og jeg er en sterk motstander av boikott, da jeg mener handel er en etisk god ting som ikke bør hindres utenom i krigstid).

2. Hva individene så gjør med denne friheten er opp til dem. De kan frivillig gå sammen i kollektiver, kooperativer, dugnadslaug og så bortetter. Men jeg mener det er feil å bruke statsmaktens voldsmonopol (uansett om det er bestemt gjennom flertallsdiktaturet) til å tvinge folk med i sådanne. Tradisjonen og seden vil nok dytte de som ikke er det bevisst inn i de eksisterende rammer, og man kan ikke unnslippe den realiteten som er. Ikke desto mindre kan man i en rettstat velge å stå utenfor, selv om det krever mer enn å flyte med strømmen.

3. Vekst er ikke først og fremst merforbruk av eksisterende men uutnyttede naturessurser, men mer effektiv utnyttelse av eksisterende kjente ressurser, samt oppfinnelse av nye kunstige ressurser. Eksempel: I de planøkonomiske landene i Øst Europa oppdaget man efter murens fall at industrien var meget tilbakestående på den måten at den forurenset på et nivå som for lenge siden var et tilbakelagt stadium i Vesten. Ressursbruken var dårlig. En liten øy som Hong Kong har hatt eventyrlig ønonomisk vekst siden den ble kapitalistisk, uten å ha særlig med naturressurser.
Og hvorfor skal vi ha vekst, hva er poenget med den? Har vi det ikke bra nok? Vel det kunne man også sagt for 100 år siden, 200 år siden og i middelalderen. Tenk om vekstens fiender fikk makta da? Vi skal ha vekst fordi veksten til syvende og sist handler om å frigjøre menneskets tid. Det brukes i dag mindre tid på å produsere det vi trenger for å leve, færre menneskelige ressureser brukes på å slave i fabrikker og på gårder, og flere har i dag mer fritid enn noensinne før i menneskehetens historie. (Tidsklemma er en patetisk problemstilling). Det betyr at flere kan bli forskere og lage medisiner, utvikle nye teknologier, hjelpemidler og lign. som igjen bidrar til å redusere tiden vi bruker på kjedelige oppgaver. (Dessverre betyr det også at flere kan bli TV-kjendiser og popstjerner, men alle må få bruke livet sitt slik de selv vil). Investering i slik utviklig kan kun komme gjennom økonomisk vekst, siden det er investorens tro på verdivekst som gjør at han plasserer penger i slike prosjekter (det gjelder også statlige investeringsfond). Økonomisk vinning driver også utviklingen fordi de som finner opp nye ting som blir populære tjener penger på det.

4. Når det gjelder forurensing er det på tide å slutte å mase om CO2-hysteriet, og heller bruke penger på å takle "god gammaldags" forurensing av grunnvann og luft. Men det er en annen debatt, kanskje du er litt enig?

Ønsker deg lykke til med livet, og håper du finner en mer verdig sak å bruke dine utvilsomt sterke talenter og egenskaper på enn den du nå kjemper.

Med vennlig hilsen Hagerup

Reply

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering