Jeg liker din konklusjon at vi bør gå bort fra en boblebasert økonomi, men jeg kan ikke omfavne det du kaller "behovsbasert" økonomi. Dels fordi behov blir for subjektivt. Vi har alle forskjellige behov, og kapitalismen har vist seg uovertruffen når det gjelder å fremstille et bredt utvalg varer og tjenester som møter både grunnleggende og mer overfladiske behov, alt i søken efter lykke og glede (eller eudaimonia som Aristoteles kalte det). Dermed ser jeg ikke at f.eks. planøkonomi skal kunne være en bedre metode for å møte menneskenes behov og ønsker.
Ellers må jeg imøtegå din virkelighetsbeskrivelse, som nok heller i retning av å forme terrenget efter kartet:
1: Ekte kapitalisme innebærer ikke aktive stater. Den blandingsøkonomien som i forskjellig grad praktiseres i alle kapitalistiske land per idag, innebærer en voldsom innblanding bl.a. fra statlige fond. Det har vist seg at statlige fond (ikke minst vårt eget oljefond) har vært en av de sterkeste faktorerene i å drive frem den boblen som vi nå har sett briste. I og med at stater kan bruke tvangsvold (så som skattelegning) til å legge beslag på kapital er det ingen som kan akkumulere så mye kapital som stater. I og med at denne kapitalen kommer fra tusenvis av enkeltstående, produktive selskaper (og individer) kan den også bli så uendelig mye større enn noen private fond noensinne kan bli. Statlig innblanding er altså problemet, ikke løsningen.
2: Ekte kapitalisme innebærer ingen statlig sentralbank til å kontrollere pengemengden eller prisen på å låne penger. Denne politiske innblandingen i betalingsmidler er en hovedgrunn til bobler og skjevheter i markedet. Når USA grunnla The Fed var det for å motvirke naturlige svingninger i markedet, forårsaket av følgende pre-sentralbankfenomen: En bank hadde en begrenset mengde kapital, målt i fysisk gullbeholdning + kontantflyt (litt forenklet). Når det var perioder av vekst økte presset på bankenes begrensede beholdninger, og prisen på kreditt (renten) økte. Dette førte til mindre tilgjengelig kapital for utlån, og dermed en begrensning i veksten, eller altså nedgangstider. Efter en periode med nedkjøling hvor bankene fikk bygget opp beholdningen sin (ved at låntagerne betalte tilbake) kunne de igjen sette ned prisen på kreditt for å tiltrekke seg nye kunder. Det politikerne i USA ønsket var å motvirke nedgangstidene ved å trykke opp penger. Dette ble Feds oppgave og resulterte i at penger som ikke var knyttet til en bestemt mengde gull oversvømmet markedet, på lignende måte som sentralbankene i dag pøser på med billig kreditt (og i England har de jo faktisk begynt å trykke mer penger). Dermed fikk man ikke den naturlige nedkjølingen som markedsmekanismen bevirket, men for mye billig kreditt som førte til boblen som brast i
-29. Noen mener at man burde holdt seg til gullmyntfoten (altså at valutaen er knyttet til verdien av gull) mens mange økonomer mener det er problematisk. Det er i hvert fall sikkert at store bobler er blitt forårsaket i historien av statlig innblanding i markedet, og det er tilfellet med den boblen vi nettopp har sett briste også.
3: Det er helt fullstendig feil at akkumulasjon av kapital fører til investeringer i tøysete prosjekter som ikke kan gi videre vekst. Den kapitalistiske økonomi har vokst i 300 år, og vil fortsette å vokse i all evighet (spår jeg). Grunnen til at jeg tror det er for det første at empirien tyder på det, samt at prinsippet for økonomisk vekst er at vi til en hver tid forbedrer vår levestandard. Det finnes ikke noe tak for levestandard, og alt kan utvides relativt til en bestemt størrelse.
Private investorer er ekstremt forsiktig med sine egne penger. Det er statlige fond og politikere som har "dreti på draget" når det gjelder dårlige investeringer, bl.a. forårsaket av at de ikke forvalter egne penger. Det er nok å nevne Terra-kommunene, samt mange eksempler (sist et i dagens utgave av DN) av selskaper som statens oljefond har investert i og som går overende, fordi det ble investert på grunnlag av ønsketenkning og ikke rasjonell tenkning. Øystein Stray Spetalen og John Fredriksen har ikke investert sine penger i disse selskapene og produktene, fordi de er dyktige forvaltere av egen rikdom, og ved sin dyktige forvaltning skaper de verdier for oss andre som er mindre dyktige på dette området. Nå har statskapitalismen til Halvorsen & co tapt oss et drøyt statsbudsjett som kunne vært gitt i skattelette til Spetalen og andre som ikke bør betale skatt. (Sekundært kunne det gått til bygging av veier, men veier bør helst være fullfinansiert av bompenger).
Dette var noen strøtanker som vi sikkert ikke er enige om, men jeg håper de er verdige et tilsvar.
Jeg må ellers påpeke at jeg ikke tilhører noe parti, ei heller "taxipartiet" DLF, selv om jeg deler deres grunnleggende liberalistiske ideologi.
Jeg liker din konklusjon at vi bør gå bort fra en boblebasert økonomi, men jeg kan ikke omfavne det du kaller "behovsbasert" økonomi. Dels fordi behov blir for subjektivt. Vi har alle forskjellige behov, og kapitalismen har vist seg uovertruffen når det gjelder å fremstille et bredt utvalg varer og tjenester som møter både grunnleggende og mer overfladiske behov, alt i søken efter lykke og glede (eller eudaimonia som Aristoteles kalte det). Dermed ser jeg ikke at f.eks. planøkonomi skal kunne være en bedre metode for å møte menneskenes behov og ønsker.
Ellers må jeg imøtegå din virkelighetsbeskrivelse, som nok heller i retning av å forme terrenget efter kartet:
1: Ekte kapitalisme innebærer ikke aktive stater. Den blandingsøkonomien som i forskjellig grad praktiseres i alle kapitalistiske land per idag, innebærer en voldsom innblanding bl.a. fra statlige fond. Det har vist seg at statlige fond (ikke minst vårt eget oljefond) har vært en av de sterkeste faktorerene i å drive frem den boblen som vi nå har sett briste. I og med at stater kan bruke tvangsvold (så som skattelegning) til å legge beslag på kapital er det ingen som kan akkumulere så mye kapital som stater. I og med at denne kapitalen kommer fra tusenvis av enkeltstående, produktive selskaper (og individer) kan den også bli så uendelig mye større enn noen private fond noensinne kan bli. Statlig innblanding er altså problemet, ikke løsningen.
2: Ekte kapitalisme innebærer ingen statlig sentralbank til å kontrollere pengemengden eller prisen på å låne penger. Denne politiske innblandingen i betalingsmidler er en hovedgrunn til bobler og skjevheter i markedet. Når USA grunnla The Fed var det for å motvirke naturlige svingninger i markedet, forårsaket av følgende pre-sentralbankfenomen: En bank hadde en begrenset mengde kapital, målt i fysisk gullbeholdning + kontantflyt (litt forenklet). Når det var perioder av vekst økte presset på bankenes begrensede beholdninger, og prisen på kreditt (renten) økte. Dette førte til mindre tilgjengelig kapital for utlån, og dermed en begrensning i veksten, eller altså nedgangstider. Efter en periode med nedkjøling hvor bankene fikk bygget opp beholdningen sin (ved at låntagerne betalte tilbake) kunne de igjen sette ned prisen på kreditt for å tiltrekke seg nye kunder. Det politikerne i USA ønsket var å motvirke nedgangstidene ved å trykke opp penger. Dette ble Feds oppgave og resulterte i at penger som ikke var knyttet til en bestemt mengde gull oversvømmet markedet, på lignende måte som sentralbankene i dag pøser på med billig kreditt (og i England har de jo faktisk begynt å trykke mer penger). Dermed fikk man ikke den naturlige nedkjølingen som markedsmekanismen bevirket, men for mye billig kreditt som førte til boblen som brast i
-29. Noen mener at man burde holdt seg til gullmyntfoten (altså at valutaen er knyttet til verdien av gull) mens mange økonomer mener det er problematisk. Det er i hvert fall sikkert at store bobler er blitt forårsaket i historien av statlig innblanding i markedet, og det er tilfellet med den boblen vi nettopp har sett briste også.
3: Det er helt fullstendig feil at akkumulasjon av kapital fører til investeringer i tøysete prosjekter som ikke kan gi videre vekst. Den kapitalistiske økonomi har vokst i 300 år, og vil fortsette å vokse i all evighet (spår jeg). Grunnen til at jeg tror det er for det første at empirien tyder på det, samt at prinsippet for økonomisk vekst er at vi til en hver tid forbedrer vår levestandard. Det finnes ikke noe tak for levestandard, og alt kan utvides relativt til en bestemt størrelse.
Private investorer er ekstremt forsiktig med sine egne penger. Det er statlige fond og politikere som har "dreti på draget" når det gjelder dårlige investeringer, bl.a. forårsaket av at de ikke forvalter egne penger. Det er nok å nevne Terra-kommunene, samt mange eksempler (sist et i dagens utgave av DN) av selskaper som statens oljefond har investert i og som går overende, fordi det ble investert på grunnlag av ønsketenkning og ikke rasjonell tenkning. Øystein Stray Spetalen og John Fredriksen har ikke investert sine penger i disse selskapene og produktene, fordi de er dyktige forvaltere av egen rikdom, og ved sin dyktige forvaltning skaper de verdier for oss andre som er mindre dyktige på dette området. Nå har statskapitalismen til Halvorsen & co tapt oss et drøyt statsbudsjett som kunne vært gitt i skattelette til Spetalen og andre som ikke bør betale skatt. (Sekundært kunne det gått til bygging av veier, men veier bør helst være fullfinansiert av bompenger).
Dette var noen strøtanker som vi sikkert ikke er enige om, men jeg håper de er verdige et tilsvar.
Jeg må ellers påpeke at jeg ikke tilhører noe parti, ei heller "taxipartiet" DLF, selv om jeg deler deres grunnleggende liberalistiske ideologi.