I Adresseavisen 26/3 (og på bloggen sin) kommenterer Frps Kristian Dahlberg Hauge det mye omtalte TV-programmet ”Hjernevask”. Dessverre preges innlegget hans stort sett av nedlatende karakteristikker og ubegrunnede påstander.
Jeg tilhører de som synes debatten omkring det intrikate samspillet mellom arv og miljø er svært spennende. Det er et tema som fortjener en bred og god offentlig debatt. Dessverre har Eias ”Hjernevask” så langt gitt oss en framstilling med såpass slagside at rommet for meningsfull formidling av vitenskap blir lite (selv om dette har bedret seg utover i serien).
Tvert imot har vi sett en skyttergravskrig mellom ulike forskningsmiljø, hvor både forskere (men i større grad kanskje ymse synsere) i harde ordelag angriper stråmenn, og posisjoner som så godt som ingen forskere i dag inntar. Det synes jeg er uheldig. Som 99 % av befolkningen (inkludert forskere i alle leire) er jeg fullstendig klar over at mennesket formes av både arv og miljø, og at samspillet mellom disse to er såpass intrikat at en diskusjon om prosentvis påvirkning gir liten mening.
Hauge snakker om ”disse venstrevridde forskerne”, som om et økt fokus på biologi skulle tjene høyresiden. Dersom Hauge hadde tatt seg bryet med å lese seg opp på litt moderne genetikk og evolusjonsbiologi ville han fort oppdage at nettopp samarbeid og solidaritet gjennom det som i evolusjonen kalles altruisme, er et av kjernepunktene for at mennesket som sosialt biologisk vesen har lyktes. Mennesket som biologisk vesen bekrefter altså det som tradisjonelt har vært venstresidas kjerneverdier.
Det virker som Dalberg Hauge fremdeles sitter igjen i et 1800-tallsparadigme om at evolusjon betyr ”den sterkestes rett” og at enhver er ”sin egen lykkes smed”, noe som kanskje passer bedre inn i Frps ideologi. Egoismen i naturen ligger derimot på gen-nivå – det er de som videreføres, og evolusjonen har vist at det hos mennesker skjer best gjennom utstrakt solidaritet på individnivå.
Også på trykk som innlegg i Adresseavisen 6/4-10.
For mer om temaene:
Hjernevask: Fasiten
Menneskets natur
Individet er et kollektiv
OPPDATERT: 9/4 kom et svar, ikke fra Hauge, men fra K. Schevig. (Se faksimile)
En kort kommentar til innlegget følger under. På trykk i Adresseavisen 12/4-10.
Politikk og vitenskap
Kjell Schevig kommenterer i Adressa 9/4 mitt innlegg om politikk og bilogi fra 6/4. Det er to ting i hans innlegg som bør påpekes. Schevig mener at det at enkelte forskere blir brukt i utredningsarbeid av Arbeiderpartidominerte regjeringer dokumenterer at de er venstrevridde. Nå er det lenge siden jeg ville karakterisere Ap som venstrevridd, men det kan vi la ligge. Poenget hans er likevel meningsløst.
Dersom forskere som brukes av ulike regjeringer automatisk skulle tas til inntekt for regjeringspartienes ideologi, ville det få mange merkelige utslag. F.eks. tror jeg verken Øyvind Østerud eller spesielt mange andre av forskerne bak Makt- og demokratiutredningen som ble satt ned av Bondevik I-regjeringen var KrF'ere. Jeg tror heller vi bør la faglige motsetninger være nettopp faglige motsetninger.
Det andre poenget: Vitenskapelig kritikk og debatt er bra og nødvendig, men når man skal oppsummere, trekke konklusjoner og handle på bakgrunn av vitenskap, må det gjøres på bakgrunn av nettopp vitenskap, og ikke populariserende programmer fra NRKs underholdningsavdeling, som selvsagt har som hovedhensikt nettopp å underholde.
men strider ikke mennesklig adferd som selvdestruktivhet, vold, drap, sadisme, perversiteter, voldtekt, egoisme, osvosc mot deres menneskesyn. Mennesket har vel noen mørke (så vel som gode) sider eller hur? Du mener vel ikke at mennesket fra naturens side er uskyldig og godhjertet tvers-gjennom..? Hvordan passer dette inn i din utopia?
Jeg har ingen utopi, Anonym - det er din stråmann. For utdypning av poenget mitt, vil jeg anbefale "Menneskets natur" som er lenket til på slutten av teksten.
Her er jeg langt på vei enig med Ronny
Vitenskapelig kritikk og debatt er bra og nødvendig, men når man skal oppsummere, trekke konklusjoner og handle på bakgrunn av vitenskap, må det gjøres på bakgrunn av nettopp vitenskap, og ikke populistiske politiske målsettinger , basert urealistiske og/eller naive forestillinger om hvor plastisk menneskenaturen er .
Hvilken stråmann Ronny? Har ikke du en drøm om et utopia, et samfunn uten kapitalisme, et samfunn uten utbytting? du har en drøm om et utopia, og ære være deg for det, men ikke sett opp stråmenn om at jeg setter opp stråmenn.
Jeg har lest alle artiklene du har lenket til, og de er til dels ganske bra de, men jeg er litt interessert i å vite ditt menneskesyn i litt mer detaljert form. Bl.a: Mener du mennesket av natur er godt tvers gjennom, og kan du utdype hvorfor/hvorfor ikke, med andre ord hva mener du er menneskets natur, og hva er dine kommentarer til mennesklig oppførsel som persversiteter, voldtekt, drap osv. Hvordan passer dette inn i din drøm om det klasseløse kommunistiske samfunn
Eller for den del, urealistiske og/eller naive forestillinger om hvor statisk den er. Det er ikke noen vits i å lytte til folk som bare ser grøfta på den ene siden av veien, og ikke den andre...
Anonym: Jeg jobber for et samfunn uten klasseskiller. Jeg tror ikke på et samfunn uten konflikter, motsetninger og problemer av noe slag. Det er noe annet, og det er det jeg evt. legger i en utopi.
Mennesket "av natur" er svært mye forskjellig. Jeg svarer vel på akkurat det spørsmålet i artikkelen "menneskets natur"? Menneskenaturen har potensiale til både "godt" og "ondt" i seg, til både solidaritet og nestekjærliget på den ene siden og egoisme og brutalitet på den andre. Jeg mener vi bør legge opp til samfunn som framelsker de positive delene, og ikke de negative.
Iht. at store høyt utviklede samfunn som vi har skal fungere, er det tydelige tegn på hva som skal til for å redusere både vold og konflikter og å bedre folks helsetilstand, jf. R. Wilkinsons forskning: http://venstresida.net/?q=node/1010 (Dvs egalitære samfunn)
Når klasseskillene minker, minker altså sosiale problemer, men de vil selvsagt aldri forsvinne. Også i et samfunn uten klasseskiller vil vi ha mennesker som begår drap, vold og overgrep, og det vil selsagt skape problemer, akkurat som det skaper problemer i samfunnet vårt i dag, men problemene vil altså være mindre i et klasseløst samfunn, enn i et samfunn med klassemotsetninger.
Jeg mener det er meningsløst å jobbe imot konseptet "klasse skille".
Prinsippielt er jeg imot å bruke betegnelsen for å trekke noen form for konklusjon.
I grunn og bunn sier det bare noe om inntekt, som igjen er helt opp til en hver hvordan de spiller kortene i livet sitt.
En hver person i norge har akkurat like mye mulighet å lykkes, helt uavhengig av rase, Kjønn, legning.
Man "kommer til bordet" med sine egenskaper som i en eller annen mix er genetisk/arv/miljø.
Dette har substans i seg selv.
Hvor mye man legger i egeninnsats er helt opp til en selv, og vil naturlig nok variere fra case to case. At noen har har bedre egenskaper en andre sier bare at vi er forskjellige, og kartlegging av dette kan gi gode pekepinner på hva man er best egenet til fra et biologiskt ståsted.
At våre utfordringer i sammfunnet i seg selv skal kunne løses med å gi alle link lønn uansett egeninnsats og evener virker helt banalt og jeg etterlyser noen form for substans.
De utfordringene du ønsker å løse må taes case per case og tiltaksplan må være basert på emperisk grunnlag, ikke ideologi.
Slik jeg ser det er mye av de utfordringene vi har et resultat av at nettopp ideologi har blitt brukt som virkemiddel, når kansje fagkunnskap ville gitt mere resultater.
Jeg tror også man må svelge mange kameler.
Drap/Vold/overgrep i norge er som regel i familiære forhold, og det er vanskelig å se at sammfunnet i seg selv skal kunne se dette i tide.
Vi har en helt merkelig tilnærming til rusmiddel, der det ideologiske helt er i veien for noen form for integrasjon eller løsning.
Klasseskille er et naturlig resultat av hvordan vi tilnærmer oss de muligheter vi alle har.
Om du fordelte alt likt, ville det etter tid gruppere seg igjen.
Det vill alltids finnes de som lykkes og de som ikke gjør det.
Med det i hodet bør man gå videre og sko seg med kunnskap og prøve nytekning.
Dersom du mener klasseskille kun sier noe om inntekt, er vel kanskje det en årsak tl at vi har ulikt syn på saken. Klasse handler nemlig ikke først og fremst om det - det handler om hvilken rolle du har i produksjonsprosessen i samfunnet, om du tjener penger først og fremst av eget arbeid, eller om du tjener de som avkastning på investert kapital (av andres arbeid).
Av dette følger selvsagt inntektsforskjeller, men det er en sekundær effekt - en korrelasjon om du vil, ikke en kausalitet.
Jeg er helt enig i at man bør sko seg med kunnskap - det er da nettopp det jeg gjør når jeg henviser til Wilkinsons forskning. Kikk på den. Jeg har forøvrig naturvitenskapelig utdanning, og forsøker som best jeg kan å være nettopp vitenskapelig. Jevnt over kan jeg si - jo mer jeg har satt meg inn i samfunn og politikk - jo mer radikal her jeg blitt.
En argumentasjonsrekke mot kapitalisme som system (og dermed også mot klasseskiller) finner du her: http://venstresida.net/?q=node/565
Skriv ny kommentar