Den norske fagbevegelsen oppstod ikke i et vakuum. Den var en del av en internasjonal trend, men det fantes også historiske forløpere i Norge. Hva formet den norske arbeiderbevegelsen fra starten? Hvor hentet den tidlige fagbevegelsen sin ideologiske og politiske inspirasjon fra?

På slutten av 1800-tallet begynte det å utvikle seg de første små spirer til det vi senere kjenner igjen som dagens arbeiderbevegelse. Selv om “Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon” først ble stiftet i 1899, var det lenge før blitt stiftet ulike enkeltforeninger i forskjellige bransjer.

Laugsvesenet
Finn Olstad skriver at det var “fagarbeidere i tradsjonelle håndverksfag som nå ble preget av arbeidsdeling, spesialisering og bruk av billig arbeidskraft” (2009, s. 25). Tradisjonelle håndverksarbeidere opplevde med andre ord det som ofte betegnes som en proletarisering av sin arbeidssituasjon, og begynte å organisere seg for å motvirke det de opplevde som en forverring av sin livssituasjon.

Disse tradisjonelle håndverksarbeiderne hadde ofte en viss erfaring med organisering fra før, men mens det gamle laugsvesenet var en organisering hvor mestere og svenner stod sammen, i et patriarkalsk system, organiserte de nye fagforeningene på bakgrunn av klasse - svennene - i sin nye og pressede situasjon hvor de var omgjort til arbeidere - stod sammen mot mesterne som var blitt kapitalister.

Europeisk arbeiderbevegelse
Den viktigste inspirasjonskilden til den tidlige norske arbeiderbevegelsen var nok de lignende bevegelsene som tidligere hadde utviklet seg i andre Europeiske land.

Carl Jeppesen ble formann i Den socialdemokratiske forening etter Christian Holtermann Knudsen i 1886, og er et godt eksempel på hvordan Europeiske sosialistiske tanker spredte seg nordover. Jeppesen hadde vokst opp i København, og hadde arbeidet i Hamburg, og der blitt kjent med tysk sosialdemokrati. (Helle, 1985, s. 33-34) Man kan også argumentere for at en mulig grunn til at typografene var en av de første gruppene til å organisere seg, var nettopp at de som arbeidende med tekst fikk hurtig kunnskap til nye ideer som spredte seg i samfunnet.

Man finner også mange andre eksempler på innflytelse fra land sør for Norge. Grunnleggeren av Den demokratiske Arbeiderforening i Bergen i 1885 var f.eks. danskfødte Sophus Phil (Olstad, 2009, s. 39).

Finn Olstad beskriver da også den tyske sosialismen som et viktig utgangspunkt for arbeiderbevegelsen i Norge, og trekker fram Ferdinand Lassalle, August Bebel og Karl Marx, samtidig som han slår fast at utgangspunktet var en marxistisk preget sosialisme (2009, s.19).

Ideologiske inspirasjonskilder
I tiden før og rundt forrige århundreskifte var ikke de ideologiske skillelinjene vi i dag finner i den sosialistiske leiren like tydelige. Brandal m.fl. skriver at ord som kommunisme, sosialisme og sosialdemokrati var "nærmest for synonymer å regne" på 1800-tallet (2011, s. 16), selv om de mener å kunne peke på en distinkt sosialdemokratisk tradisjon som går langt tilbake i tid. På den annen side peker de på et tidlig skille mellom en revolusjonær og reformistisk retning samtidig som de i dag framstiller sosialdemokratisk ideologi som tilhengere av en blandingsøkonomi (2011, s. 17). Skillet mellom en sosialdemokratisk ideologi og mer venstreorienterte ideologier i arbeiderbevegelsen har altså endret seg fra å være en uenighet om metode (revolusjon vs. reform), til også å bli en uenighet om mål (en sosialistisk økonomi vs. en blandingsøkonomi).

Det er dermed viktig å ta med seg at de ideologiske skillelinjene som måtte finnes i arbeiderbevegelsens inspirasjonskilder i dens oppstart, ikke uten videre kan oversettes til dagens politiske skiller, selv om noen av de samme begrepene brukes i dag.

Den borgerlige arbeiderbevegelsen
Parallelt med, og i noen grad før den sosialistiske arbeiderbevegelsen utviklet seg, fantes det en borgerlig arbeiderbevegelse. Den ble i stor grad representert gjennom de ulike arbeidersamfunnene som dukket opp rundt omkring over hele landet i siste halvdel av 1800-tallet. Deler av bevegelsen fikk også etterhvert et eget partipolitisk uttrykk gjennom Arbeiderdemokratene, som hadde sitt utspring i nettopp organisasjonen “De samlede norske arbeidersamfunn” (Halberg,1993, s. 17).

Den sosialistiske arbeiderbevegelsen stod i starten sterkest i byene. På landsbygda kunne det bli en større grad av konkurranse fra Arbeiderdemokratene, og de stod særlig sterkt i innlandsbygdene i Oppland og Hedmark. Har den sosialistiske arbeiderbevegelsen som etter hvert altså utviklet seg i konkurranse med den borgerlige, også latt seg inspirere og påvirke av deler av denne borgerlige arbeiderbevegelsen?

Halberg (1993 s. 35) antyder dette, når han skriver at rivaliseringen og den ideologiske kampen om skog- og landarbeiderne “gav faglige resultater”. Det sier seg selv at det ligger en påvirkning i kamp, og i forhold til den politiske strømningen som Arbeiderdemokratene utgjorde kunne en slik påvirkning komme både gjennom et sammenfall i syn på noen områder (som f.eks. sosialpolitikk), men også gjennom kontrastering på de feltene hvor man stod langt fra hverandre (som klassespørsmålet).

Thranitterne
Finn Olstad skriver i første bind av LOs historie (Olstad, 2009 s. 17) at Arbeiderbevegelsen gjerne “regner sine aner tilbake til Marcus Thrane”, men han verken bekrefter påvirkningen som en realitet, eller avkrefter den. Selv om bindet formelt starter med historien fra 1899 er det lite når Olstad senere ikke bruker mer enn en halvside på Thrane i et såpass omfangsrikt verk (2009, s. 37). Her peker han videre på de store forskjellene mellom Thranes religiøst funderte bevegelse og “den europeiske, sosialistiske versjonen av klassekamp og arbeiderbevegelse”, representert ved Olav Strøm. Det er derfor naturlig å anta at Olstad ikke legger avgjørende vekt på Thranes påvirkning.

I Gunnar Ouslands første bind om Fagorganisasjonen i Norge (1947), gis Thrane betraktelig mer plass, og Ousland siterer Halvdan Koth på at “gamle thranittere, [...] trutt holdt fast på de nye tankene og såleis var som en surdeig i folket, som kunne ta til å ese straks villkåra bød seg.” (1947, s. 31)

Selv om Ouslands framstilling av arbeiderbevegelsens historie i dag er framstilt som “mangelfull og foreldet” (Bjørnhaug, 2000, s. 9), er det åpenbart en viss uenighet omkring hvor stor thranitterbevegelsens innvirkning var på den tidlige arbeiderbevegelsen.

Selv om det diskuteres hvor stor påvirkningen var, er det åpenbart at thranitterbevegelsen ikke var glemt da den moderne arbeiderbevegelsen begynte å utvikle seg noen tiår senere på slutten av 1800-tallet, så en viss innflytelse eller påvirkning må man anta at den hadde. Et påfølgende spørsmål vil da være om man bør se på thranitterbevegelsen som et isolert og særnorsk fenomen, eller om de kan ses på som representanter for en radikal strømning i deler av Kristendommen. En slik strømning kan sies å ha røtter kanskje helt tilbake til de egalitære første kristne menigheter.

Senere representanter kan være Thomas Müntzer, en samtidig av Luther som var en sentral inspirator til den tyske bondekrigen på 1500-tallet (Wu Ming, Müntzer, 2010), og kanskje til den moderne latinamerikanske frigjøringsteologien. Agøy (2011 s. 19-24) peker i hvert fall på et samsvar mellom sosialistiske ideer og sentrale ideer i kristendommen.

Det er uansett åpenbart at Thrane var inspirert av de begynnende sosialistiske strømningene i Europa i sin egen tid (Berntsen, 1998). Hvorvidt Thrane var Marxistisk inspirert er mer usikkert. I følge Tore Pryser er det mulig at Thrane kan ha lest en svensk oversettelse av Karl Marx’ Kommunistiske manifest (Pryser, 1999 s. 268), men han mener ikke det er sannsynlig og hvor viktig det eventuelt har vært for Thranes arbeid er mer usikkert.

Folkelig motstand mot grådighetskultur
Man kan også argumentere for at både thranitterbevegelsen og opptøyene som oppstod i dens kjølvann og deler av den tidlige arbeiderbevegelsen bar preg av en gammel folkelig motstand mot “øvrighet” og grådighetskultur. Elementer av slik finner man langt tilbake i historien, men de var ikke preget av bevissthet rundt klasse og noe systemkritikk, på samme måten som arbeiderbevegelsen ble.

Konklusjon
Selv om man kan peke på mange mulige ideologiske inspirasjonskilder til den tidlige arbeiderbevegelsen, og selv om den ble formet i en kontinuerlig påvirkning av ulike elementer i det norske samfunnet rundt, virker det som de fleste kilder legger hovedvekten på påvirkningen fra de tilsvarende bevegelsene som tidligere hadde oppstått i mindre perifere europeiske land. Når deler av norsk arbeidsliv gikk igjennom de samme endringsprosesser som andre europeiske land hadde gjort tidligere, og de samme motsetningene åpenbarte seg, ble også mye av de samme organisatoriske grepene gjort og ideologien som lå bak, importert.

Litteratur
Agøy, Nils Ivar. (2011). Kirken og arbeiderbevegelsen. Spenninger, skuffelser, håp. Tiden fram til 1940. Bergen: Fagbokforlaget,

Berntsen, Harald. (1998). ‘Den første norske arbeiderbevegelsen’ i Transportarbeideren 8/98. Hentet 29. oktober 2012 fra http://web.archive.org/web/19991119020841/http://www.transportarbeider.n...

Berntsen, Harald. (2007). Tilbake til start, en pamflett om norsk arbeiderbevegelse 1907-2007. Oslo: Aschehoug forlag

Bjørklund, Oddvar. (1970). Marcus Thrane: sosialistleder i et u-land. Oslo: Tiden

Bjørnhaug, I, Bjørnson, Ø, Halvorsen, T, Ågotnes, J. (2000). ‘LO 100 år - historiske blikk på en jubilant og et jubileum’ i Bjørnhaug, I, Bjørnson, Ø, Halvorsen, T, Ågotnes, J. (red.) I rettferdighetens navn. LO 100 år. Historiske blikk på fagbevegelsens meningsbrytninger og veivalg. Oslo: Akribe.

Halberg, Paul Tage. (1993). Den stolte sliter : skog- og landarbeiderne 1900 til 1990 : en kamp for likeverd, Oslo: Fellesforbundet, Seksjon skog og land

Helle, Egil. (1985). ‘Christian Holtermann Knudsen’, i Helle, Egil og Lange, Halvard M, Pionerene Den socialdemokratiske Forening og Christian Holtermann Knudsen, Oslo: Tiden norsk forlag.

Olstad, Finn. (2009). Med knyttet neve, LOs historie bind 1 1899-1935. Oslo: Pax forlag.

Ousland, Gunnar. (1949). Fra avmakt til stormakt 1870-1920, Fagorganisasjonen i Norge. Oslo: Tiden norsk forlag.

Pryser, Tore. (1999). Norsk historie 1814-1860 frå standssamfunn mot klassesamfunn, Oslo: Samlaget.

Wu Ming, Müntzer, Thomas. (2010). Sermon to the Princes, London/New York: Verso

Artikler om arbeiderbevegelsens historie:
De norske hovedsammenslutningene: http://venstresida.net/?q=node/3820
Den tidlige fagbevegelsens ideologiske og politiske inspirasjon: http://venstresida.net/?q=node/3433
Norsk politikk og Stein Rokkans konflikt- og skillelinjemodell: http://venstresida.net/?q=node/3571
Franco og den spanske borgerkrigen: http://venstresida.net/?q=node/3475
Arbeiderbevegelsen og okkupasjonen: http://venstresida.net/?q=node/3825
"Den norske modellen": http://venstresida.net/?q=node/3818