Norsk politikk og Stein Rokkans konflikt- og skillelinjemodell

Stein Rokkan er en av Norges mest kjente sosiologer gjennom tidene, og betydningen av hans konflikt- og skillelinjemodell i norsk samfunnsvitenskap kan vanskelig overvurderes.

Rokkan forklarer i flere klassiske tekster hvordan det norske partisystemet kan forklares ut fra en del sentrale historiske skillelinjer, som også har gitt opphav til kollektive bevegelser.

I sin artikkel om arbeiderbevegelsens forhold til andre folkelige organisasjoner benytter Knut Kjeldstadli seg av Rokkans skillelinjemodell. (Kjeldstadli, 2000, s. 10) Kjeldstadli beskriver tre territorielle eller territorielt-kulturelle dimensjoner. Den første motsetningen er en klassisk sentrum-periferi-motsetning mellom hovedstaden og distriktene. Den andre beskrives som en motsetning mellom europeiserte og akademiske embetsmenn og storborgere (også gjerne de med bytilknytning), og mer nasjonalt orienterte bønder på bygda. Til sist peker Kjeldstadli på en religiøs motsetning mellom mer liberale religiøse holdninger i deler av bybefolkningen, mot en mer konservativ religiøs holdning hos mye av distriktsbefolkningen.

Kjeldstadli peker også på to mer økonomiske motsetninger: de mellom kjøpere og selgere av jordbruksprodukter, og den mellom arbeid og kapital - mellom bedriftsherrer/arbeidsgivere og lønnsarbeidere.

Etter hvert utviklet en del av disse motsetningene seg til mer organiserte og tydelige konflikter gjennom at det oppstod organisasjoner som representerte ulike posisjoner, og etter hvert også politiske partier som i større eller mindre grad identifiserte seg tydelig med ulike organiserte grupper.

Knut Kjeldstadli (Kjeldstadli 2000, s. 13) peker på noen sentrale kjennetegn ved disse nye kollektive bevegelsene som oppstod fra midt på 1800-tallet og framover. De hadde en varighet som skilte dem fra tidligere mer sporadiske sammenslutninger. De hadde videre en stor oppslutning og var massebevegelser i motsetning til sammenslutninger som baserte seg på ulike grupper sosiale eliter. Samtidig var bevegelsene demokratiske, frivillige og åpne med representasjon nedenfra og oppover i organisasjonen.

Samtidig peker Kjedstadli på at selv om det oppstod mange organisasjoner som søkte å ta opp i seg disse folkbevegelsene, må ikke bevegelsene ses på som identiske med organisasjonene (Kjeldstadli, 2000, s. 13). En folkebevegelse kunne bidra til flere ulike organisasjoner - både i konflikt og samarbeid med hverandre, men mennesker kunne også føle tilhørighet til en bevegelse uten å være i noen bestemt organisasjon.

Som eksempler på disse bevegelsene, trekker Kjeldstadli i tillegg til arbeiderbevegelsen og bondebevegelsen fram bevegelser som avholdsbevegelsen og deler av de nye lavkirkelige miljøene som vokste fram - her har vi nok mye av det som ofte fremdeles i dag snakkes om som “motkultur”. I tillegg kommer også kvinnebevegelsen.

I artikkelen “Numerisk demokrati og korporativ pluralisme”, peker Stein Rokkan på “det økonomisk-funksjonelle konfliktplan”, som han mener må ses i lys av tre poler som hver også har sine organisatoriske uttrykk i det norske samfunnet: “lønnstakernes fagforbund, jordbrukernes og primærnæringenes organisasjoner og næringslivsinteressene”. (Rokkan, 1987, s. 84) I organisasjonslivet har dette historisk gitt seg utslag i organisasjoner som LO, Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget, og NHO (tidligere NAF). Samtidig har disse bevegelsene også stått sentralt i å bygge opp mange av de politiske partiene slik vi kjenner dem i dag. Fagbevegelsen fikk sitt uttrykk i Arbeiderpartiet, og senere også delvis i andre mindre partier på venstresida. Bondebevegelsen stod bak Bondepartiet, senere Senterpartiet (selv om det mange steder var en politisk kamp mellom f.eks. Arbeiderpartiet og Bondepartiet, særlig om småbøndenes stemmer). Næringslivets parti identifiserer Rokkan, ikke overraskende som Høyre.

Mellom disse tre polene foregår det hele tiden en konkurranse om velgerne, mellom lønnstakere og jordbrukere foregår det en kamp om mer marginale småbrukere og fiskere hvor Arbeiderpartiet står mot Senterpartiet/Bondepartiet, men også delvis Venstre/KrF. Halberg (Halberg 1993, s. 35) beskriver denne kivingen mellom arbeiderbevegelsen og bondebevegelsen i arbeiderbevegelsens barndom, men peker også på at den gav faglige resultater for en ung arbeiderbevegelse som ble skjerpet i kampen.

Når det gjelder de delene av befolkningen som befant seg på aksen mellom jordbruk og næringsliv, var den politiske konkurransen i følge Stein Rokkan (Rokkan 1987 s. 85) en strid mellom Venstre, KrF, Senterpartiet/Bondepartiet og Høyre. Dette gjelder i stor grad middelklassen på landsbygda, men også de delene av middelklassen i byene som hadde sterke røtter og kontakter til landsbygda.

Den siste “økonomisk-funksjonelle” motsetningen Rokkan peker på er den mellom lønnstagere og næringsliv, og også har finnes det velgere som er i et skjæringspunkt. Her er det særlig nye mellomlag i byene som dermed havner i en konkurranse mellom Arbeiderpartiet på den ene siden og Venstre, Kr.F. og Høyre på den andre.

Rokkans modeller kan dermed brukes til å forklare en del av den partipolitiske striden helt fram til vår tid, selv om de motsetningene han har som utgangspunkt har røtter tilbake til 1800-tallet. Selv om de siste tiårene har vist tegn til stadig mindre velgerlojalitet i senere valg, så viser valgundersøkelsen fra Stortingsvalget i 2009 at et skille som geografi/sentrum-periferi fremdeles er svært viktig for partivalg (og akkurat dette valget bød også på mindre velgervandringer enn på 20 år) (SSB, 2011).

Litteraturliste:
Halberg, Paul Tage. (1993). Den stolte sliter: skog- og landarbeiderne 1900 til 1990 : en kamp for likeverd. Oslo: Fellesforbundet, Seksjon skog og land

Kjeldstadli, Knut. (2000). Arbeiderbevegelsen og andre folkelige organisasjoner, i Eriksen, Knut Einar m.fl. (red.) Arbeiderhistorie 2000 Tema: Arbeiderbevegelsen og andre sosiale bevegelser, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Oslo

Rokkan, Stein. (1987). Stat, Nasjon klasse: Essays i politisk sosiologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Statistisk sentralbyrå. (2011). Valgundersøkelsen 2009. Hentet 2/4 2012 fra http://www.ssb.no/vund

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering