FØRER INGEN BAK LYSET: Med blå tekst på gul bakgrunn, profilerer Akademikerne seg åpent som en gul fagforening på arbeidsgivernes side.
Mens noen streiker, jobber andre hardt for å undergrave alt vi streiker for. Hovedsammenslutningen "Akademikerne" bør slutte å kalle seg fagforening.
Jeg hadde en liten facebookdebatt om lønnspolitikk, streik og Akademikernes usolidariske holdning, og kan selvsagt plukke ut de viktigste momentene også til en bloggpost her.
Når den minste hovedsammenslutninga sitter igjen og forhandler mens alle andre er i streik, undergraver det selvsagt streiken, og dermed lønns- og arbeidsvillkårene i staten. Det at Akademikerne vil ha alle pengene ut lokalt (og faktisk også at ledelsen fritt skal fordele midlene) forsterker poenget. Sentrale kollektive tariffavtaler er selve grunnlaget for fagbevegelsen, helt siden den første Jern&Metalloverenskomsten for over 100 år siden. De er også grunnlaget for det fremdeles relativt sett ryddige norske arbeidslivet. Dersom du jobber for å undergrave dette, er det ingen grunn til å kalle seg "fagforening". Jeg tror personlig mange av Akademikeres medlemmer ikke er helt klar over hvor ytterliggående lønnspolitikk de har, men heller ser på de ulike forbundene som "profesjonsforbund". Jeg håper medlemmene begynner å får opp øynene for hva som foregår nå gjennom denne streiken.
Jeg lurer på hvem det er som tror det blir bedre arbeidsmiljø, og bedre produksjon når samtlige offentlige ansatte skal møte opp med individuelt kravskjema på sjefens kontor for å bli veid og målt for å i det hele tatt få noen lønnsutvikling - overhode. Det kommer til å bli en katastrofe, og all forskning på motivasjon peker mot at slike individuelle bonusordninger dreper motivasjonen (den indre). Det er altså ikke spesielt akademisk å legge opp til slike trynetilleggsordninger, om du med akademisk mener forskningsbasert.
Forøvrig er vi over mange år i ferd med å få en skjevhet lønnsmessig mellom offentlig og privat sektor som er direkte undergravende for verdiskaping her i landet. Hvor skal industrien få ingeniører fra, dersom utdanningsinstitusjonene sliter med å rekruttere? Privat sektor er helt avhengig av offentlig sektor for å få vekst - helsevesen og utdanningssystem skaper milliardverdier i økt kompetanse og bedre helse for ansatte. Når off.sektor faller bak og sliter med rekruttering er det dårlig også for privat sektor.
Vi skal være glad fordi vi har det bra i Norge, men arbeidsmiljølov, ok lønn, ferie og permisjonsordninger, oppsigelsesvern og andre rettigheter har ikke kommet av seg selv. Folk har sloss for dem, og dersom vi slutter å slåss forsvinner de igjen. Dette er en streik for velferdsstaten, og det er den Akademikerne undergraver.
Er einig med deg når det gjeld Akademikarane, men kva med stoda i Oslo der LO har inngått avtale medan dei "gule" forbunda YS og UNIO streiker?
Nå er flere LO-forbund i Oslo ute i streik, men Fagforbundet har godtatt en avtale. Det synes jeg lite om, og håper det blir en oppvask i etterkent.
Du har aldri forsøkt å sette deg inn i hvorfor Akademikerne kan ønske dette?
For Akademikerne har slåss for og gjennomført denne modellen over alt i det private. For alternativet er ikke bedre - Akademikerne tør nesten aldri streike, siden de ønsker uttelling for utdannelsen (les: høyere lønn enn andre).
Det er åpenbart at Akademikerne ønsker dette fordi de tror at deres medlemmer vil komme bedre ut i en slik modell. For den som har jobbet sammen med ulike grupper som er organisert der er det likeledes åpenbart at dette i realiteten bare treffer noen av medlemmene deres, mens svært mange som også er organisert der vil falle igjennom i en slik modell. I tillegg skaperjo store lønnsskjevheter masse andre problemer som ikke er gunstige for noen, men det er jo en lengre debatt.
Jeg er selv tilsluttet en organisasjon i Akademikerne.
Når jeg leser statistikkene over lønnsutvikling, vil jeg faktisk si at svært mange kommer ut ganske godt (utfra median, nedre kvartil osv).
Men noen får ikke en jobb som er av akademisk art, og melder seg gjerne inn i LO el. i steden. Og slik er verden for mennesker i Akademikerne - vi får liten lønn for å utdanne oss (20.000 i stipendi i året?) og risikerer å ikke få relevant jobb. Denne tapte livslønna må tas igjen, det antar jeg vi begge er enig i?
Individuell lønn handler ikke om grupper opp mot andre grupper - det er slikt man løser i sentrale forhandlinger. Lokale individuelle tillegg får fort form av "trynetillegg". Ingen er uenig i at man skal ha såpass betalt for utdanning at man slipper å havne ut med lavere livslønn enn folk som ikke har tatt det, men det er i liten grad problemet hos hovedtyngden av akademikernes medlemmer. Da bør kan kanskje heller se på enkelte av de høgskoleutdannede ytkene som ender opp i jobber i offentlig sektor - sykepleiere f.eks. Der vil nok en del slite.
I tillegg er vi i Norge faktisk snart det eneste landet som har gratis høyere utdanning, så behovet for høye lønninger for langtutdannede er betraktelig mindre her enn i de fleste andre land.
Tja, snarere tvert imot. Overskudd er SVÆRT varierende mellom forskjellige sektorer og evnen til lønninger deretter. Individuelle tillegg (i motsetning til lokale) får fort en viss trynefaktor, men det er ikke et reelt alternativ her. Mange fagforeninger har en vanskelig jobb med å i det hele tatt få mennesker til å organisere seg og jeg tror ikke hovedvekten av medlemmene ønsker å slåss for mest mulig likhet. Og da er det vel best at flest mulig er organisert, vil jeg tro?
Når det kommer til sykepleiere er jeg enig og uenig. Samlet sett har de nok pensjoner som oppveier for lavere lønn, men jeg tror de har en bedriten arbeidsgiver (ja, Staten).
Heldig for deg at langtutdannede relativt sett har betraktelig mindre lønn en dem i andre land også. Men om det norske skolesystemet gir oss nødvendig kvalitet er nok mer tvilsomt. Vi blir gode på "demokratiforståelse" og mindre gode på alt annet.
Bare kjapt: Her snakker vi om staten. Lokale forhandlinger i privat sektor er noe annet.
Det er feil at norske arbeidstagere er mot likelønn. Jeg siterer fra en meningsmåling publisert i Dagsavisen 25/3 2002 (fant ikke noe fra de siste årene):"Folk i Norge ønsker små lønnsforskjeller. Åtte av ti nordmenn sier de er helt eller delvis enig i at lønnsoppgjørene bør skje i sentrale forhandlinger mellom hovedorganisasjonene og styres på en måte som ikke medfører store lønnsforskjeller."
Denne er litt nyere, men har et mer avgrenset tema (men peker i samme retning): http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=148661
Dette gjelder nok mange av akademikernes medlemmer også.
Jeg synes det kan være litt vanskelig å lese slike undersøkelser fra aviser. Dagsavisen er sikkert litt mindre tabloid enn VG, menmen. Hele sitatet ditt er såpass vagt at alle kan være litt enig i det.
En annen ting - leser i artikkelen at "Hun påpeker også at Akademikerne vil ha prosenttillegg fra topp til bunn på lønnsstigen". Dette er vel faktisk det motsatte av "at ledelsen fritt skal fordele midlene", som du skriver.
Jeg skjønner ikke hvor undergravelse av arbeidsmiljølov og slikt kommer inn, punktene dine er litt for springende for meg.
Til informasjon er jeg selv (som tidligere nevnt) i en Akademiker-forening. Denne foreningen forteller ganske klart og tydelig at vi ønsker kollektive lokale forhandlinger etterfulgt av individuelle oppgjør. Uten at jeg skal snakke for alle lokallag, vil jeg si at dette er godt opplyst. Det er greit begrunnet og det følger med en del statistikk som understøtter dette. Og jeg har aldri hørt om noen medlemmer som har meldt seg ut pga. dette.
Og da, hvis Akademikerne faktisk jobber for sine medlemmenes interesser, jobber de jo i aller høyeste grad for å sikre velferdsstaten.
Vi tar det punktvis:
1. Nå er det ikke Dagsavisen som har foretatt meningsmålingen, men AC Nielsen Norge As for Avisenes nyhetsbyrå (ANB). Dersom du har noen dokumentasjon som du mener er bedre, på at nordmenn ikke ønsker mindre lønnsforskjeller, er det bare å legge det fram. Fram til det skjer går jeg ut fra at jeg har rett.
2. "Hun påpeker også at Akademikerne vil ha prosenttillegg fra topp til bunn på lønnsstigen" - Tilbud og mottilbud i en forhandlingssituasjon er selvsagt ikke nødvendigvis det samme som foreningens prinsipielle lønnspolitikk. Akademikerne skjønner nok også at de må forholde seg til sentrale lønnsforhandlinger i overskuelig framtid - de er nok spilt ut på sidelinja som det er.
3. Arbeidsmiljølov mm. Hele det ordnede arbeidslivet vi har i Norge (med arbeidsmiljølov og alt) er bygd på den grunnen som er lagt av de sentrale landsdekkende tariffavtalene. Fagbevegelsen har gått først, og fått ting tariffestet - deretter har deler av det blitt tatt inn i lovverket, og slik fortsetter det i dag. Undergraver man sentrale tariffavtaler undergraver man dermed hele systemet vi har i Norge i dag.
4. Som sagt er det stor forskjell på privat og offentlig sektor. Det du skriver om høres ut som lønnsdannelsen i en privat bedrift (Og forøvrig høres det ut som forbundet er Tekna). Denne bloggposten tar utgangspunkt i streiken i staten, og forhandlingen i staten - der er det ingen grunn til lokale oppgjør - alle institusjoner har samme eier. Men ønsker Akademikerne i din bedrift virkelig ikke sentrale forhandlinger overhodet? Det er i så fall ganske ekstremt, men der er vel Akademikerne. Jeg ville nok være forsiktig med å generalisere ut fra dine personlige opplevelser, mange er med i ulike akademikerforbund fordi de ser på de som en slags profesjonsforbund, uten å tenke for mye på lønnspolitikken. (Og de fleste med akademisk utdanning er jo forøvrig organisert helt andre steder enn i Akademikerne)
5. Dersom man undergraver sentrale tariffavtaler undergraver man i høyeste grad velferdsstaten. De sentrale tariffoppgjørene er som sagt en av hjørnesteinene den bygger på. Jeg skjønner forøvrig uansett ikke helt hvordan det automatisk skulle sikre velferdsstaten om Tekna jobber for medlemmene sine i en bestemt bedrift?
3.
Jeg har sikkert misforstått litt av hva du har snakket om med sentrale forhandlinger. Vi har hovedavtale, som dekker spillereglene (og ikke lønn). Denne gjelder gjerne mellom forbund og NHO, og mange er nok derfor helt uten hovedavtale (siden mange ikke forhandler frem egen hovedavtale mellom forbund og bedrift - der bedrift ikke er med i NHO).
4.
Jeg tror ikke du skal tenke på hvordan akademikere ser på fagforbundet. Organisasjonsgraden er nok generelt litt laber for høyere utdannede.
Jeg tror også mine erfaringer er litt mer typiske for privat sektor, etter hva jeg har forstått fra endel andres erfaringer også. Hvor typisk er vanskelig å si.
5.
Og jeg skjønner ikke hvorfor det ødelegger for velferdsstaten at forbund jobber for sine medlemmer. Antar vi er like langt der.
Kan for øvrig legge til som en tilleggskommentar at jeg er veldig skeptisk til at akademikere med 5 års utdannelse ikke skal klare å sette seg inn i hvilken lønnspolitikk fagforeningen deres har etter at de har blitt medlemmer.
Og dersom de er veldig uenige, vil jeg tro de klarer å lage en ny og 'mer rettferdig' fagforening. Men, såvidt jeg kan se har ikke det skjedd.
3. Hovedavtalen vi snakker om her (siden dette handler om streiken i offentlig sektor) er den mellom hovedsammenslutningene og Staten. Siden det ikke er noen av statens institusjoner som ikke er tilknyttet staten (naturligvis) er det ingen som ikke er dekket av den sentrale avtalen. (Så har du noen som er i Spekter eller Virke, men det blir en annen diskusjon.) Forøvrig er det også slik at svært mange som ikke har arbeidsgivere i NHO i privat sektor bruker tariffavtalen mellom LO/NHO - den er normgivende også utenfor NHOs rekker. Foenget mitt er at de sentrale tariffavtalene er blitt normgivende for alle slags rettigheter som senere er blitt lovregulert. Det er disse som holder velferdsstaten på plass. Dersom det rakner, rakner etter hvert hele det ryddige og organiserte arbeidslivet.
4. Hvorfor skal ikke jeg tenke på det. (Jeg regner med du har tanker på en generell fagforening, og ikke LOs største forbund - Fagforbundet?) Jeg jobber blant akademikere, er akademiker og ser jo at de aller fleste er organisert, og at de fleste er organisert utenfor Akademikeren, og jeg ser at hvor folk er organisert i stor grad handler om hva man opplever som profesjonstilknytning og ikke om lønnspolitikk. Så bevisstheten om lønnspolitikken i et helhetsperspektiv tror jeg er sterkt varierende.
Som en tilleggskommentar tror jeg ikke nødvendigvis det er slik at en person med 5 års høyere utdanning er så mye mer bevisst på alt mulig rart utenfor eget fagfelt enn folk med noe mindre utdanning. Jeg har sett eksempler på begge deler for å si det sånn. Om det nå skulle være en statistisk overvekt i den retningen, er det uansett ikke et godt argument inn i denne diskusjonen.
5. Det som ødelegger for velferdsstaten er dersom et forbund (feilaktig) opplever at det å undergrave sentrale tariffavtaler er å jobbe for sine medlemmer.
Skriv ny kommentar