Dagsavisene er litt for opptatt av å gjøre alt “spennende” og klikkvennlig, så deler av virkeligheten forsvinner i tåka. Venstresida.net gir deg derimot den enkle sannheten om valgresultatet, i en oversiktlig bloggpost.

De borgerlige
Vi begynner med en liten “alle partiene”-vits:
Alle partiene gikk fram i kommune- og fylkestingsvalget, bortsett fra H, Frp, Krf og V. De satt i eller støttet en svært upopulær regjering.

Denne analysen støttes også opp av valgundersøkelsen fra 2013-valget som slo fast at velgerne på ingen måte var blitt mer høyreorienterte. De trodde vel gjerne på Ernas framstilling om nye koster og ikke så forskjellig politikk. Sjokket kom da det første statsbudsjettet kom, og misnøyen ligger der enda.

Ap
For enkelte store segmenter blant “folk flest” står valget ofte mellom tre parti - Ap, H og Frp. Når de borgerlige går såpass klart tilbake, vil Ap gå fram hvis de ikke dummer seg skikkelig ut (som i Tromsø f.eks.). Det har de stort sett ikke gjort. Det er en av de fordelene det har å være stort parti i utgangspunktet.

Frp
Frp har alltid hatt en joker i ermet når målingene har gått ned: De har forsøkt å skremme velgerne med horder av svartmuskede arabere. Som undersøkelser derimot har vist, har velgerne tvert imot blitt stadig mindre rasistiske over tid. Carl I Hagens “one trick wonder”-strategi har nå gitt et magaplask. Det er kanskje ikke lenger rom for et fremmedfiendtlig parti på 20-30 % i Norge.

SV
Frp vurderer nok nå å gå ut av regjering. Det gjør de sikkert rett i. Hadde SV gjort det samme i 2007 hadde det neppe blitt noe av MDGs “gjennombrudd”. Vi ser også at SVs fall nå har stoppet opp etter at de har frigjort seg selv fra Aps klamme grep. Det vil vise seg fram mot 2017 om det var tidsnok.

MDG
MDG fortsetter veksten, som forventet. De kan nok risikere å bryte sperregrensa i 2017, men det finnes grenser for veksten deres også. De er og blir et parti for den urbane middelklassen, og det er som kjent den klassen som har flest parti fra før (MDG, SV, V og delvis også Rødt).

“Blokkuavhengigheten” er derimot klassisk dobbeltkommunikasjon, slik jeg har forklart tidligere her: http://venstresida.net/?q=node/3519 “Thrilleren” som avisene nå skisserer rundt hvor MDG vil lande i Oslo er også ren fiksjon. Nesten samtlige som stemte på MDG i Oslo ville ha Høyre ut av byrådskontorene. Om MDG skulle gå inn i et samarbeid med H vil det være selvskading på høyt nivå. Det blir Raymond.

Rødt
Rødt ligger alltid mye bedre an på valgdagsmålingene og de første resultatene klokka 21 enn de gjør neste morgen. Denne gangen lå de (eller vi, strengt tatt), derimot såpass bra an at det uansett ble tidenes beste valg for Rødt (og også bedre enn noe valg RV hadde før den tid). Vi er nå et parti på 2-tallet, ikke 1-tallet, og selv om en vekst på 0,5 prosentpoeng virker lite, utgjør det jo faktisk 25%, og mange flere representanter i kommuner og fylker landet rundt. Rødt er i ferd med å bli et virkelig riksdekkende parti.

Rødt har nå også for første gang det jeg kan huske, gått gjennom en valgkamp uten at partilederen har blitt konfrontert med idiotiske formuleringer fra prinsipprogrammet av store massemedier. Jeg skal ikke skryte på meg at det er årsaken til framgangen. Det blir for enkelt. Men det har neppe skadet.

Mange steder som i Kragerø og Tromsø har Rødts store framgang selvsagt også lokale årsaker. Om vi holder oss til det riksdekkende kan det likevel se ut til at Bjørnar Moxnes prosjekt i å gjøre om Rødt til et parti som er egnet til å nå ut til litt større grupper mennesker enn miljøene som stiftet RV i sin tid, er i ferd med å omsider så frukter. Særlig valgresultatet i Oslo, med over 5 % hvor Bjørnar har bygget seg opp over tid til en svært profilert frontfigur, gir gode utsikter til stortingsvalget om to år. Utsiktene til stortingsplass for unge Moxnes har nok aldri vært bedre enn nå.

Trondheim
I tidligere valg har Rødt i Trondheim og Sør-Trøndelag fulgt de nasjonale trendene tett. Når Rødt gikk fram i 2007 og 2009, gikk vi fram her. En forsiktig tilbakegang i 2011 og 2013 ble fulgt av det samme her. I år har Rødt derimot gått tilbake i både Trondheim (mest) og Sør-Trøndelag (litt) midt i en kraftig nasjonal framgang. Det er ikke vanskelig å skjønne at dette skyldes Arne Byrkjeflot og partiets håndtering av konflikten han skapte for et og et halvt år siden. Når store deler av de aktive i partiet melder seg ut, er det ikke rart om en del av velgerne også melder seg av. Det var selvsagt også et uklokt valg av partiet å sette ham på listene til 2015-valget, om enn ikke på noen mandatplass. På de lokale målingene så det lenge ut til at partiet skulle bli redusert til ett mandat i bystyret og falle ut av Fylkestinget. Rødts nasjonale vekst i slutten av valgkampen gjorde likevel at man berget både andremandatet i bystyret samt fylkestingsplassen (for sistnevnte hjalp det nok også at Fylkestinget nå ble utvidet med flere plasser.) Flaks i uflaks.

Var det mer å si om valget da? Ikke noe viktig i alle fall. Vi ses om to år.