AA: Jeg ser ikke noen logisk sammenheng mellom de to tingene. Det er begrenset hvor mange flatskjermer jeg har bruk for, samme hvor mye jeg jobber. Livskvaliteten øker heller ikke med materiell velstand over et visst nivå, så slik sett er det bare "bortkastet". (Se grafen her: http://venstresida.net/?q=node/565 ) Det må da være åpenbart at materielle goder utnyttes best når de fyller et "behov"? Alternativet blir merkelig. Skal jeg som er frisk og jobber får helsetjenester, mens en som er syk og ikke kan jobbe ikke skal få det? For meg blir det fullstendig bakvendt, så jeg skjønner egentlig ikke hvor utgangspunktet for problemstillingen kommer fra.

"en person y som er giddaløs og bare vil ligge å dra seg og snylte på andres verdiskapning" - Slike mennesker finnes det svært få av. Det å yte noe - produsere noe - bidra til noe - føle at man gjør nytte for seg er essensielt iht. selvfølelsen til mennesker (fra et bilologisk perspektiv naturlig nok). Dette blir derved en spissformulering som ikke forholder seg til virkeligheten. Jamfør sykelønnsdebatten.

Reply

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering