Rødt gikk ut og ekskluderte halve partiapparatet - i et valgår! De har systematisk ødelagt alle muligheter for å tjene på SVs tilbakegang.
Høyre var den store jokeren. Var deres fremgang et blaff, hausset opp av mediene for å stanse Frps fremgang, eller skyldes det reelle ønsker fra velgerne om et korrektiv til Frp. Det siste kan tenkes, men da må Høyre orientere seg mot Frp, ikke sentrum. Velgerne har sagt et rungende nei til Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten.
De har også sagt et nei til SV og Rødt. SV har ikke tålt å sitte i regjering. Gapet mellom opposisjon og posisjon ble en for stor skuffelse. Denne skuffelsen har ikke Rødt greid å kapitalisere på. Dermed synker ytre venstre sammen. Det finnes nå bare Arbeiderpartiet, som snarere er et sentrumsparti enn et venstreparti.
Når skal disse rystelsene gå opp for de politiske journalistene? Det lå en spenning over dette valget, og opptellingen viser at det ikke var uten grunn. Velgerne viser en helt annen prioritering enn den stolleken de politiske journalistene har holdt på med i hele valgkampen. Deres mål var temmelig klart: å stanse Fremskrittspartiet. Det har de ikke lykkes med, og nå har de problemer med å ta inn over seg nederlagene for SV, Venstre, KrF og Senterpartiet. Det er også et nederlag for de selvsamme journalistene.
Rødt har jobbet veldig med å bli kvitt sitt gamle revolusjonære image og bedyret parlamentarisk-demokratisk omlegg og respekt for AP. Derfor skulle kursen resultere i innvalg av Torstein Dahle fra Hordaland og Erling Folkvord fra Oslo.
I Hordaland gikk Rødt 0,9 tilbake og i Bergen 1,5% tilbake,dvs et nei til Dahle på tinget.
Odda gikk også tilbake for RV.
I Oslo gikk Rødt fram 0,9% til 10918 stemmer, men Folkvord måtte hatt 12500 for å være inne.
Rødt har ikke hatt noen avis som har målbåret deres politikk selv om de eier Klassekampen nærmest. Braanen, den jålekoppen,syns det var morsommere å lage intellektuell sandkasse med mye trendy synsing, og rivalisering med Morgenbladet i fremmedord.
Her er det duket for heftige debatter, utmeldelser og eksklusjoner,turbulenser. Vi skal følge med. Det hjalp altså ikke å sette på seg en parlamentarisk stueren kledning heller. Det skulle vært fryktelig interessant med en sosiologisk undersøkelse av hvem som utgjør stemmegrunnlaget for Rødt. For meg ser det ut som om ung-jihadene i Norge betrakter Rødt som sitt foretrukne parti.
Venstresida befinner seg i en allianse med islamistisk nazisme og tror at dette er å foretrekke framfor den påståtte imperialisme borgerlige demokratier står for.
Kommunister, kristne og muslimer finner hverandre - i hva? At de første vil bevare en samfunnsinstitusjon for det den skal tjene til og de andre drepe en hel minoritet?
Like logisk som om vi lager en ny allianse mellom f. eks. FRP og SV bare fordi begge partiene vil ha et demokratisk styresett.
Viktigere enn å være høyre eller venstreorientert er å være velorientert.
Rødt gikk ut og ekskluderte halve partiapparatet - i et valgår! De har systematisk ødelagt alle muligheter for å tjene på SVs tilbakegang.
Høyre var den store jokeren. Var deres fremgang et blaff, hausset opp av mediene for å stanse Frps fremgang, eller skyldes det reelle ønsker fra velgerne om et korrektiv til Frp. Det siste kan tenkes, men da må Høyre orientere seg mot Frp, ikke sentrum. Velgerne har sagt et rungende nei til Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten.
De har også sagt et nei til SV og Rødt. SV har ikke tålt å sitte i regjering. Gapet mellom opposisjon og posisjon ble en for stor skuffelse. Denne skuffelsen har ikke Rødt greid å kapitalisere på. Dermed synker ytre venstre sammen. Det finnes nå bare Arbeiderpartiet, som snarere er et sentrumsparti enn et venstreparti.
Når skal disse rystelsene gå opp for de politiske journalistene? Det lå en spenning over dette valget, og opptellingen viser at det ikke var uten grunn. Velgerne viser en helt annen prioritering enn den stolleken de politiske journalistene har holdt på med i hele valgkampen. Deres mål var temmelig klart: å stanse Fremskrittspartiet. Det har de ikke lykkes med, og nå har de problemer med å ta inn over seg nederlagene for SV, Venstre, KrF og Senterpartiet. Det er også et nederlag for de selvsamme journalistene.
Rødt har jobbet veldig med å bli kvitt sitt gamle revolusjonære image og bedyret parlamentarisk-demokratisk omlegg og respekt for AP. Derfor skulle kursen resultere i innvalg av Torstein Dahle fra Hordaland og Erling Folkvord fra Oslo.
I Hordaland gikk Rødt 0,9 tilbake og i Bergen 1,5% tilbake,dvs et nei til Dahle på tinget.
Odda gikk også tilbake for RV.
I Oslo gikk Rødt fram 0,9% til 10918 stemmer, men Folkvord måtte hatt 12500 for å være inne.
Rødt har ikke hatt noen avis som har målbåret deres politikk selv om de eier Klassekampen nærmest. Braanen, den jålekoppen,syns det var morsommere å lage intellektuell sandkasse med mye trendy synsing, og rivalisering med Morgenbladet i fremmedord.
Her er det duket for heftige debatter, utmeldelser og eksklusjoner,turbulenser. Vi skal følge med. Det hjalp altså ikke å sette på seg en parlamentarisk stueren kledning heller. Det skulle vært fryktelig interessant med en sosiologisk undersøkelse av hvem som utgjør stemmegrunnlaget for Rødt. For meg ser det ut som om ung-jihadene i Norge betrakter Rødt som sitt foretrukne parti.
Venstresida befinner seg i en allianse med islamistisk nazisme og tror at dette er å foretrekke framfor den påståtte imperialisme borgerlige demokratier står for.
Kommunister, kristne og muslimer finner hverandre - i hva? At de første vil bevare en samfunnsinstitusjon for det den skal tjene til og de andre drepe en hel minoritet?
Like logisk som om vi lager en ny allianse mellom f. eks. FRP og SV bare fordi begge partiene vil ha et demokratisk styresett.
Viktigere enn å være høyre eller venstreorientert er å være velorientert.