venstresida.net

John: Det finnes såvidt jeg vet ingen undersøkelser som direkte måler tidshorisonten til ulike investorer, men det er den gjengse oppfatningen i økonomihistoriske miljø at perioden med langsiktige enkelteiere i stor grad er over, og at markedene nå blir mer og mer preget av kortsiktig spekulasjon (som bl.a. skapte den krisa vi nå er inne i). Har du dokumentasjon på noe annet siden du så bombastisk slår fast at dette er feil?

Så vil jeg anbefale deg å ikke ha som grunnholdning at alle som er uenige med deg nødvendigvis er kunnskapsløse. Jeg er fysiker, og ikke statistiker, men har likevel selvsagt en håndfull vekkttall i statistikk. Like selvsagt - siden jeg er på venstresiden i politikken - er det at jeg er uenig i nyklassisk økonomisk teori (som diskutert lenger oppe i tråden). Jeg har selvsagt mer sansen for marxistiske økonomer, men også andre radikale retninger, som Schumpeter m.fl. Det blir dermed lite konstruktivt for en debatt dersom du framholder denne økonomiske retningens teorier som det faglige grunnlaget for debatten - da blir det bare goddagmannøkseskaft-debatt.

a) Du har et veldig ensidig syn på hva som skaper arbeidsplasser. Å gi lønn til ansatte slik at de kan kjøpe produkter er selvsagt like vekstdrivende som å gi kapitalister utbytte som de kan investere. Problemet de siste tiårene er jo at balansen er kraftig forskjøvet i retning profitt. Større og større andel har gått til eierne, og mindre og mindre til de ansatte helt siden 70-tallet. Det er dermed åpenbart ikke et problem for vekst at eiere får for lite profitt. Det er heller omvendt. (Sjekk f.eks. Lysestøl og Eilertsen - Den nyliberale revolusjonen)

Det fine (for spekulanten) dersom en bedrift går i dass, er jo nettopp at man har svært begrenset ansvar (ingenting) utover innskutt kapital. Men det er jo på mange måter svært problematisk for samfunnet. Ikke bare se filmen, men les gjerne Joel Bakans bok som den er basert på: http://www.youtube.com/watch?v=2z-JVP6aAxs

Igjen: Hele poenget med forslaget er at det ikke skal betales ut mer enn 1,5 mill i lønn til noen enkeltperson. De aller fleste i det norske arbeidslivet tjener likevel under en tredel av dette, så det er svært mye å gå på.

bi) Selvsagt finnes det ledere med positive egenskaper. Det er nok neppe bare psykopatiske trekk men også en del positive trekk du finner overrepresentert blant ledere. Men artikkelen berører det jeg kan se ikke spørsmål om lønn (den er heller ikke publisert). Jeg har tidligere referert til Daniel Pinks Drive, hvor han gjennom gjennomgang av forskning innen økonomi, psykologi og sosiologi dokumenterer at fokus på økonomisk belønning svekker problemløsningsevnen til mennesker (og faktisk også sjimpanser - dette er helt grunnleggende biologiske trekk), gjennom at det dreper den indre motivasjonen og fjerner fokuset fra jobben som skal gjøres. Det er dermed all grunn til å tro at å fjerne bonusordninger, og gi ledere en fast god (men ikke abnorm) lønn, vil gi bedre ledere - ikke dårligere.

ii) Buffet har foreslått 90%, om ikke han er feilsitert. Er han det kan du sikkert hoste opp en kilde på det? http://www.ceo.com/flink/?lnk=http%3A%2F%2Fwww.businessinsider.com%2Fwar...

Og poenget er ikke at folk har identiske forslag med Rødt - poenget er at mange med god kjennskap til bisniss, som i mange sammenhenger hører til langt ute på høyresida (Thon og Willoch) tenker i samme baner, og i samme retning som Rødt. Det gjør ideene verre å avvise. Poenget er ikke nødvendigvis å få gjennomført akkurat dette ene forslaget (selv om det hadde vært fint) - poenget er å få igang en debatt om de økende forskjellende i Norge (og verden), og å få tatt grep for å minke dem. Da vil både Buffets og Thon/Willochs forslag være skritt i rett retning, selv om de må følges opp med andre grep i tillegg.

c) Hva tror du penger gjør "på bok", egentlig? Tror du rikfolk (eller banker) har pengebinger som onkel Skrue? De lånes ut og forbrukes eller investeres selvsagt. Når for lite av overskuddet i en bedrift blir i bedriften, svekkes bedriftens muligheter til å gjøre reinvestering, innføre ny teknologi og forberede seg på å møte framtida. Vi har sett mange eksempler på eiere som her "melket" selskaper med gode overskudd til konkurs. Hvis for mye av overskuddet i en bedrift blir i bedriften (eller rettere bedriftene i samfunnet generelt), og settes inn i økt produksjon, vil den produsere mer enn det er etterspørsel etter og vi vil få en overproduksjonskrise (som vi får med jevne mellomrom i kapitalismen). Dette siste kan avhjelpes ved å øke lønningene til de ansatte (altså ikke topplederne) og dermed kjøpekrafta i samfunnet.