venstresida.net

Så til makslønna: 1,5 mill i året er vanvittig mye penger. Dersom man ikke gidder å jobbbe for mindre enn det må man ha alvorlige problemer. Dersom en lederjobb er så krevende at folk må jobbe døgnet rundt, hadde det kanskje vært bedre å tilført litt ekstra stillingsressurser i ledelsen, heller enn å la en allerede overarbeidet stakkar få mere i lønn. Det gir ikke akkurat flere timer i døgnet det. Det finnes mye man kan gjøre for å gjøre en arbeidsplass mer attraktiv annet enn å heve lønna. Et godt arbeidsmiljø og interessante oppgaver er etter min erfaring det som gjør at folk virkelig yter på arbeidsplassen - både ledere og ansatte.

Så har vi grupper av mennesker som er overbetalte og som undergraver verdiskapning heller enn å støtte opp under den, slik som f.eks. finanssektoren. I årene fram mot krakket i 2008 vokste den seg så stor i forhold til realøkonomien og sugde så mye ressurser ut av den, at det undergravde hele det økonomiske systemet. Å gi disse millionlønn har absolutt vært å skyte seg selv i foten dersom man vil ha arbeidsplasser og verdiskaping her i landet.

Om skatteunndragelse: Selvsagt vil enkelte som ikke bryr seg så mye om lovens intensjon forsøke å finne måter å vri seg unna et slikt vedtak på, slik de forsøker å vri seg unna mange av de skattereglene vi allerede har. Dette betyr selvsagt at en endring av skattesystemet ikke kan handle om en enkeltendring, mens resten forblir som i dag. Denne må følges av tetting av ulike skattehull, samt selvsagt av skattelettelser for de som tjener minst.

Til slutt kort om objektivismen Onar Åm er en tilhenger av en ideologi som er så ytterliggående at den får meg til å se ut som en sosialdemokrat (men i følge Åm er jo alle som ikke er enige med ham i ett og alt sosialdemokrater). Ekstremvarianten av liberalismen (Randianismen/Objektivismen) som Åm tilhører tangerer fascismen i enerdyrkelse og forakt fror både svakhet og annerledes tenkende. I debatt unnviker han redelig diskusjon gjennom å bruke helt egne definisjoner på ord og uttrykk. Erfaring har vist meg at en debatt på Åms premisser er lite fruktbar (det er stort sett umulig å finne noen felles referanseramme å diskutere ut ifra), men den som har lyst kan jo gjerne forsøke.