venstresida.net

Jeg faller som alltid litt mellom to stoler merker jeg. At staten skal regulere alt mulig er jeg absolutt ikke for (at de skal ta alle penger over 1,5 million er et fjollete forslag), men samtidig synes jeg det er patetisk å motiveres av penger. Står valget mellom to identiske jobber der den ene har høyere lønn er valget selvsagt lett (hurra, en ny gitar!), men å måtte ha flere millioner i årslønn for å gidde å jobbe er på trynet. Jeg har ikke noe spesielt imot at noen tjener disse millionene, men det er prinsippet som ligger bak jeg misliker. Hadde jeg kunnet tjene f.eks. 1,5 million hadde det vært (mye) mer enn nok til at jeg kunne hatt stort ansvar over en stor bedrift med mange arbeidsplasser. At man som bedriftsleder tror man er Gud og fortjener millionvis av kroner i lønn er bare arrogant, da man er like avhengig av hver eneste ansatt som av seg selv når det kommer til stykket. Mange argumenterer med at disse på toppen ofte jobber mer enn vanlige arbeidsuker, men trenger man virkelig ti ganger lønn for 50% mer jobb (dobbel fortjener man dog)?
Jeg bryr meg som sagt ikke om at noen tjener mye, men liker ikke den selvgode og overfladiske tankegangen som ofte ligger i bakhodet på kapitalister. Med penger forsvinner fort empatien o.l.
Jeg irriterer meg over at Lady Gaga og Rihanna tjener mye, ettersom begge utelukkende holder på for pengenes skyld uten å egentlig ha noe på hjertet, men samtidig blir jeg glad når noen som faktisk har lagt sjela si ned i et stykke musikk kan tjene seg rike på det. Å tjene på noe du brenner for (som er hovedmotivasjonen) er flott, men å gjøre noe kun for pengenes skyld er ikke noe særlig.