venstresida.net

Det er ikke det at det er stakkars og at 1,5 millioner er så lite, og kan sammenlignes med gjennomsnitts-personen under Sovjet-tiden, men det er en analogi som beskriver likheten i tankegangen: Staten vet best hvor mye den enkelte trenger, resten tilfaller staten.
Hvis vi skulle innføre dette, og det skulle skje noe så usannsynlig som at:
alle som tjener over 1,5 i året, og alle som tar ut aksje-overskudd osv. aldri kunne tjene mer enn 1,5, blir værende i landet, jobber like mye som før, og betaler skatten sin. Dette vil medføre enn krøsus-rik stat, som kan boltre seg i penger; kanskje litt som Sovjet på det verste?
Hva trenger vi alle disse skattepengene til? Det er ikke så mange fattige i Norge.
Folk i lavtlønnede yrker vil føle seg ganske langt i fra de med 1,5 i året, og misunne alle godene det gir dem.
1,5 i året erlik fin bil, stort hus, hytte og luksusferie.
250.000 i året erlik billig bil, liten mulighet for egen bolig, ALDRI hytte, og charter-ferie.
Tror du misunnelsen vil forsvinne? Kanskje de med 1-1,5 i året ikke har så mange å misunne lengre, men jeg tror ikke det er hos dem misunnelsen står størst nå heller.
Kanskje vi bare skal sette alle på fastlønn; 350.000 i året. Ingen trenger vel mer enn det?
Da blir det ingen misunnelse? Eller kanskje det er slik at noen med 350.000 i året har dårlig pengekontroll, og vil aldri klare å spare til en fin bil, mens de som lever på det minimale kan kjøpe seg Ferrari etter noen år? Da er vi igang igjen. Da må vi tvinge alle til å ha den samme bilen også, og huset, og jobben, osv. ALLE forskjeller, små eller store er i stand til å skape misunnelse, og hvis man skal fjerne alle forskjeller, og passe på at ingen skaffer seg noen, vil jeg påstå at vi nærmer oss et ganske sprøtt-totalitær-sanfunn.