Du sluker jo egentlig agnet rått og snakker mer om hvor motbydelig det er å ha penger enn hvorfor en konsentrert maktelite skal bestemme hvor mye noen skal kunne tjene. Dersom dette skal kunne ansees for realistisk er det svært mange spørsmål å besvare. Hva er effekten av dette innen verdiskapning, etablering av større bedrifter, internasjonal konkurranse, holde på store talenter osv. Det dere sier er at de som ikke er så fuckings ego vil holde seg til dette og være fornøyd. Resten greier vi oss uten. Det er simpelthen ikke realistisk, og som resten av retorikken deres går det på at de som er enig med oss vil være fornøyd, de som ikke er det.. Vel... Synd for dem. Hva hvis verdiskaperne, talentene og verdiene selv flytter utenlands, hvor skal dere hente pengene fra da?
Jeg har ikke noe ønske om hverken 1,5 i årslønn, svært hus avhengig av vaskehjelp eller fire biler. Men hvorfor skal jeg være herre over de som ønsker det? Hvorfor skal jeg sette slike grenser for andres ambisjoner? Enda bedre, når noen faktisk bygger seg opp et imperie over flere år med hard jobbing (rike folk jobber jo ikke hardt ifølge dere, men heng med)... Hvorfor i alle dager skal man ta dette fra folk? Dette er urealistisk maktutøvelse. Jeg har ikke ambisjoner om så mye i lønn. Jeg kommer til å bli relativt høyt utdannet etterhvert. Men jeg kommer aldri til å bli en som skaper arbeidsplasser, industri og handel i større skala.
I bunn og grunn, ved en riktig balanse på skatt skaper man større verdier. Ved å innføre diverse grader av borgerlønn og et makstak på hva folk kan tjene sørger man for at de som kan skape verdiene finner seg et annet sted å gjøre det.
Noe sier meg likevel at dette er bortkastet argumentering når det "kun er "gølvet" som jobber, og de som har etablert og driver bedriften bare soper opp profitten". Heia ideologi...
Du sluker jo egentlig agnet rått og snakker mer om hvor motbydelig det er å ha penger enn hvorfor en konsentrert maktelite skal bestemme hvor mye noen skal kunne tjene. Dersom dette skal kunne ansees for realistisk er det svært mange spørsmål å besvare. Hva er effekten av dette innen verdiskapning, etablering av større bedrifter, internasjonal konkurranse, holde på store talenter osv. Det dere sier er at de som ikke er så fuckings ego vil holde seg til dette og være fornøyd. Resten greier vi oss uten. Det er simpelthen ikke realistisk, og som resten av retorikken deres går det på at de som er enig med oss vil være fornøyd, de som ikke er det.. Vel... Synd for dem. Hva hvis verdiskaperne, talentene og verdiene selv flytter utenlands, hvor skal dere hente pengene fra da?
Jeg har ikke noe ønske om hverken 1,5 i årslønn, svært hus avhengig av vaskehjelp eller fire biler. Men hvorfor skal jeg være herre over de som ønsker det? Hvorfor skal jeg sette slike grenser for andres ambisjoner? Enda bedre, når noen faktisk bygger seg opp et imperie over flere år med hard jobbing (rike folk jobber jo ikke hardt ifølge dere, men heng med)... Hvorfor i alle dager skal man ta dette fra folk? Dette er urealistisk maktutøvelse. Jeg har ikke ambisjoner om så mye i lønn. Jeg kommer til å bli relativt høyt utdannet etterhvert. Men jeg kommer aldri til å bli en som skaper arbeidsplasser, industri og handel i større skala.
I bunn og grunn, ved en riktig balanse på skatt skaper man større verdier. Ved å innføre diverse grader av borgerlønn og et makstak på hva folk kan tjene sørger man for at de som kan skape verdiene finner seg et annet sted å gjøre det.
Noe sier meg likevel at dette er bortkastet argumentering når det "kun er "gølvet" som jobber, og de som har etablert og driver bedriften bare soper opp profitten". Heia ideologi...