Du hevder altså at jeg lider av en slags marxistisk(!) form for falsk bevissthet når jeg hevder at jeg ikke er marxist? Da trenger du, paradoksalt nok, et kurs i marxisme:
Sentrale punkter i marxismen:
- Historien styres av de materielle forhold og organiseringen av produksjonen.
- Kapitalismen kjennetegnes ved at kapitalistene utnytter arbeiderne
- Klassekampen mellom arbeidere og borgerskapet vil føre til revolusjonen...
- ... der privat eiendomsrett oppheves, og det klasseløse samfunn opprettes.
Sånn grovt sett.
Min mening er derimot at:
- Historien styres like mye av kultur og religion, som av produksjonsmåter (jfr Afghanistan).
- Markedsøkonomi innebærer i utgangspunktet ikke noe annet enn arbeidsdeling; at i stedet for at alle gjør alt forskjellig, spesialiserer hver enkelt seg på noe de kan bra, dermed blir resultatet bedre og billigere for alle. Penger er bare en praktisk måte å organisere denne arbeidsdelingen på.
- De som starter bedrifter, kapitalister, gjør det av forskjellige grunner; noen for å bli riker, andre for å realisere seg selv eller tilby noe de er flinke til. Uansett, de skaper arbeidsplasser og nyttige varer og tjenester og skal ha ros for det.
- Markedet har, som du nevner i svaret til Realisten ikke bare effektivitet som begrunnelse, men også frihetsprinsippet: Frie mennesker må også ha rett til å drive business og handle med hverandre, så lenge det er frivillige handlinger. Av samme grunn er privat eiendomsrett å regne som en menneskerett.
-Profitt er ikke galt i seg selv, tvert om er det en fortjent belønning for å investere, og dessuten nødvendig for å ha kapital å reinvestere i nye bedrifter.
- Revolusjon og påfølgende eksesser er slett ikke deterministisk uunngåelig, og de stedene det har vært prøvd har det uten unntak ført til diktatur, ødelagt økonomi og noen av historiens verste folkemord.
Er jeg fortsatt marxist?
Så vil jeg modfisere synet på kapitalisme:
- Fordi markedet består av mennesker, som ikke har perfekt informasjon og ikke alltid er rasjonelle (markedet veksler mellom grådighet og frykt) vil markedet ofte ta feil og det vil ha en innebygget ustabilitet (som politikerne gjerne forsterker).
- Den som har penger vil ha større sjanser til å få gjennomslag i markedet (PR, reklame, proporietære teknologier (jfr M$ Windows), finte ut konkurrenter, til å ta utdanning, til å ha et godt kosthold (jfr ditt fokus på intelligens), noe som kan føre til akkumulasjon av velstand og skjev fordeling. Dog ikke nødvendigvis alltid, og det er alltid en potensiell konkurranse fra disruptive teknologier, jfr Googles vekst i forhold til Micro$oft).
- Et samfunn består ikke bare av rasjonelle individer som dyrker sin frihet. Vi er preget av vår kultur, tradisjon og religion. Vi er individer, men innenfor et fellesskap, og en ramme av god og dårlig kultur. Derfor vil et liberalistisk samfunn være vanskelig gjennomførbart; det vil måtte kreve en ny mennesketype, omtrent som det illusoriske Sovjetmennesket. Og fordi mennesket består av et fellesskap, vil det også være, og måtte være, villig til å ofre noe for dette fellesskapet – a.k.a betale skatt. Noe av dette formoder jeg at du er enig i at man må betale skatt for: Rettsvesen, ordensmakt, lover, et demokratisk system.
- Det som skiller oss er synet på hvor mye mer enn denne nattvekterstaten som skal betales via felleskassa, og dermed hvor mye av borgernes eiendom som skal konfiskeres. Jeg mener at fordi vi er et fellesskap har vi også plikt til å ta vare på de som faler utenfor, derav arbeidløshetstrygd og sosialhjelp. Og fordi alle mennesker er like mye verdt har de også rett til å ha de samme muligheter, derav mulighet til gratis skole og utdanning.
- Et samfunn som ikke ivaretar et slikt fellesskap står i fare for å miste det danskene så godt kaller ”sammenhengskraft” – det fragmenteres i en rekke sub-samfunn, til dels isolert for hverandre, i hver sin ghetto. De rike i sine villaer og de fattige i sine boligblokker. En viss inndeling i sub-samfunn vil man neppe slippe helt unna, vi har det i dag også, og det følger også av at folk har forskjellige prioriteringer. Beviset koser bare en billett fra Holmlia eller Sagene til Kollen eller Bygdøy. Evt kan man lese litt Bordieu.
- Merk at like muligheter ikke er det samme som like resultater. Enhver har ansvar for hvordan man bruker de mulighetene man får.
Om dette gjør meg til en marxist, så be my guest, men i så fall ender man med å betegne alt til venstre for liberalismen, en hver støtte til statlig regulering eller velferd som marxisme? I så fall er jo det norske Stortinget 100% marxistisk – men da har du også tømt begrepet for et meningsfyllt innhold, og opererer i en binær verden med liberalistene og sannheten på den ene siden – og alt annet på den stygge, kollektivistiske andre siden, og mister dermed nyansene.
- Jeg er enig i at den norske offentligheten opererer innenfor en referanseramme der staten skal ta vare på oss alle og alt skal løses med mer penger. Velgerne krever at staten skal ordne opp, samtidig som de selv ikke vil betale mer skatt, dvs et typisk spillteoretisk eksempel på allmenningens tragedie. Vi må få tilbake respekten for at skatt er borgernes penger, at innkrevingen av dem må begrenses, og at bruken må prioriteres. Krisen i Oslo-sykehusene er et godt eksempel, der monopolstatus har ført til ineffektivitet, og politikere vil løse problemet med å kaste mer penger på det (evt ikke kaste mer penger, men si seg fornøyd med at monopolet kutter i beinet). Løsningen er er, i hvert fall på litt lengre sikt, å privatisere sykehusene og finansiere dem via enkeltmenneskers forsikringer (for dyre behandlinger, organiseringen av forsikringene er tema for en stor debatt i seg selv).
- Du viser til påståtte fakta: At det frie markedet gir minst svingninger, og at markedet er ekstremt utjevnende. Kan du peke på empiri for dette? Påstandene dine i ”den tolerante kommunisme” virker mer som teoretiske besvergelser om et perfekt marked, enn som en empirisk undersøkelse av det.
@ Onar Åm, http://venstresida.net/?q=node/2632#comment-31515
Du hevder altså at jeg lider av en slags marxistisk(!) form for falsk bevissthet når jeg hevder at jeg ikke er marxist? Da trenger du, paradoksalt nok, et kurs i marxisme:
http://en.wikipedia.org/wiki/Marxism
Sentrale punkter i marxismen:
- Historien styres av de materielle forhold og organiseringen av produksjonen.
- Kapitalismen kjennetegnes ved at kapitalistene utnytter arbeiderne
- Klassekampen mellom arbeidere og borgerskapet vil føre til revolusjonen...
- ... der privat eiendomsrett oppheves, og det klasseløse samfunn opprettes.
Sånn grovt sett.
Min mening er derimot at:
- Historien styres like mye av kultur og religion, som av produksjonsmåter (jfr Afghanistan).
- Markedsøkonomi innebærer i utgangspunktet ikke noe annet enn arbeidsdeling; at i stedet for at alle gjør alt forskjellig, spesialiserer hver enkelt seg på noe de kan bra, dermed blir resultatet bedre og billigere for alle. Penger er bare en praktisk måte å organisere denne arbeidsdelingen på.
- De som starter bedrifter, kapitalister, gjør det av forskjellige grunner; noen for å bli riker, andre for å realisere seg selv eller tilby noe de er flinke til. Uansett, de skaper arbeidsplasser og nyttige varer og tjenester og skal ha ros for det.
- Markedet har, som du nevner i svaret til Realisten ikke bare effektivitet som begrunnelse, men også frihetsprinsippet: Frie mennesker må også ha rett til å drive business og handle med hverandre, så lenge det er frivillige handlinger. Av samme grunn er privat eiendomsrett å regne som en menneskerett.
-Profitt er ikke galt i seg selv, tvert om er det en fortjent belønning for å investere, og dessuten nødvendig for å ha kapital å reinvestere i nye bedrifter.
- Revolusjon og påfølgende eksesser er slett ikke deterministisk uunngåelig, og de stedene det har vært prøvd har det uten unntak ført til diktatur, ødelagt økonomi og noen av historiens verste folkemord.
Er jeg fortsatt marxist?
Så vil jeg modfisere synet på kapitalisme:
- Fordi markedet består av mennesker, som ikke har perfekt informasjon og ikke alltid er rasjonelle (markedet veksler mellom grådighet og frykt) vil markedet ofte ta feil og det vil ha en innebygget ustabilitet (som politikerne gjerne forsterker).
- Den som har penger vil ha større sjanser til å få gjennomslag i markedet (PR, reklame, proporietære teknologier (jfr M$ Windows), finte ut konkurrenter, til å ta utdanning, til å ha et godt kosthold (jfr ditt fokus på intelligens), noe som kan føre til akkumulasjon av velstand og skjev fordeling. Dog ikke nødvendigvis alltid, og det er alltid en potensiell konkurranse fra disruptive teknologier, jfr Googles vekst i forhold til Micro$oft).
- Et samfunn består ikke bare av rasjonelle individer som dyrker sin frihet. Vi er preget av vår kultur, tradisjon og religion. Vi er individer, men innenfor et fellesskap, og en ramme av god og dårlig kultur. Derfor vil et liberalistisk samfunn være vanskelig gjennomførbart; det vil måtte kreve en ny mennesketype, omtrent som det illusoriske Sovjetmennesket. Og fordi mennesket består av et fellesskap, vil det også være, og måtte være, villig til å ofre noe for dette fellesskapet – a.k.a betale skatt. Noe av dette formoder jeg at du er enig i at man må betale skatt for: Rettsvesen, ordensmakt, lover, et demokratisk system.
- Det som skiller oss er synet på hvor mye mer enn denne nattvekterstaten som skal betales via felleskassa, og dermed hvor mye av borgernes eiendom som skal konfiskeres. Jeg mener at fordi vi er et fellesskap har vi også plikt til å ta vare på de som faler utenfor, derav arbeidløshetstrygd og sosialhjelp. Og fordi alle mennesker er like mye verdt har de også rett til å ha de samme muligheter, derav mulighet til gratis skole og utdanning.
- Et samfunn som ikke ivaretar et slikt fellesskap står i fare for å miste det danskene så godt kaller ”sammenhengskraft” – det fragmenteres i en rekke sub-samfunn, til dels isolert for hverandre, i hver sin ghetto. De rike i sine villaer og de fattige i sine boligblokker. En viss inndeling i sub-samfunn vil man neppe slippe helt unna, vi har det i dag også, og det følger også av at folk har forskjellige prioriteringer. Beviset koser bare en billett fra Holmlia eller Sagene til Kollen eller Bygdøy. Evt kan man lese litt Bordieu.
- Merk at like muligheter ikke er det samme som like resultater. Enhver har ansvar for hvordan man bruker de mulighetene man får.
Om dette gjør meg til en marxist, så be my guest, men i så fall ender man med å betegne alt til venstre for liberalismen, en hver støtte til statlig regulering eller velferd som marxisme? I så fall er jo det norske Stortinget 100% marxistisk – men da har du også tømt begrepet for et meningsfyllt innhold, og opererer i en binær verden med liberalistene og sannheten på den ene siden – og alt annet på den stygge, kollektivistiske andre siden, og mister dermed nyansene.
- Jeg er enig i at den norske offentligheten opererer innenfor en referanseramme der staten skal ta vare på oss alle og alt skal løses med mer penger. Velgerne krever at staten skal ordne opp, samtidig som de selv ikke vil betale mer skatt, dvs et typisk spillteoretisk eksempel på allmenningens tragedie. Vi må få tilbake respekten for at skatt er borgernes penger, at innkrevingen av dem må begrenses, og at bruken må prioriteres. Krisen i Oslo-sykehusene er et godt eksempel, der monopolstatus har ført til ineffektivitet, og politikere vil løse problemet med å kaste mer penger på det (evt ikke kaste mer penger, men si seg fornøyd med at monopolet kutter i beinet). Løsningen er er, i hvert fall på litt lengre sikt, å privatisere sykehusene og finansiere dem via enkeltmenneskers forsikringer (for dyre behandlinger, organiseringen av forsikringene er tema for en stor debatt i seg selv).
- Du viser til påståtte fakta: At det frie markedet gir minst svingninger, og at markedet er ekstremt utjevnende. Kan du peke på empiri for dette? Påstandene dine i ”den tolerante kommunisme” virker mer som teoretiske besvergelser om et perfekt marked, enn som en empirisk undersøkelse av det.