Høyresida sliter litt med å argumentere for at millioner på millioner av våre skattekroner skal gå til berikelse for rike multinasjonale selskaper som sylter overskuddet sitt ned i skatteparadis.

Jeg leste nettopp Frederick Douglass første selvbiografiske bok, utgitt på norsk i 2015 under tittelen "En amerikansk slaves liv". Douglass vokste opp i de amerikanske sørstatene som plantasjeslave, men rømte etter hvert og ble kjent som en av de viktigste aktørene i kampen mot slaveriet.

Det er mange sterke momenter å ta med seg fra Douglass' bok. En ting er den institusjonaliserte brutaliteten i slaveriet i de amerikanske sørstatene. Det minner meg tidvis om beretninger jeg har lest om nazi-Tyskland, men også om kolonialismen eksemplifisert med belgiernes framferd i Kongo.

Så er Douglass også svært observant når han beskriver hvordan det å leve i et system med ekstreme sosial dominans-hierarkier (som slaveriet utvilsomt er) ødelegger ikke bare slavene, men også slaveeierne, som forandres og over tid går fra å føle sympati til forakt og avsky. Dette er psykologiske mekanismer som opptrer også i mindre ekstreme hierarkier, og som er godt beskrevet rundt nåtidens overklasses syn på "uverdige trengende", men dette er den eldste teksten hvor jeg har sett det så innsiktsfult beskrevet.

Artikkel i Manifest tidsskrift 8.1.20. Klikk på faksimilen for å gå dit.

Legg bort de norske brillene

Click faximily to go to text. The English language version of this piece: http://venstresida.net/?q=node/4028

Published at sciencenorway.no 6.01.20

English version: http://venstresida.net/?q=node/4029

Sammen med et par fagforeningskolleger har jeg skrevet en kronikk på Forskning.no om noen problematiske sider ved måten Plan S blir implementert på. Gå dit ved å klikke på faksimilen, eller les tekst under.

Akademias naivitet

MINKENDE POTENSIALE: Stadig færre er tilbøyelige til å la seg narre av høyrepopulistisk skremselspropaganda.

Det er litt overraskende at ikke flere peker på den dypereliggende årsaken til problemene Fremskrittspartiet nå opplever.

Så gikk det ikke for Corbyn og Labour. Det vil bli skrevet mange spaltementre om dette valget i tiden som kommer. Dessverre frykter jeg at mye av det vil være svært overflatisk.

Vær derfor på vakt for tonnevis av lettvinte analyser av det britiske valget. Jeg vil særlig advare mot

Jula er jo - i hvert fall for oss som følger med på juleheftefronten - tiden for opptrykk. Så hvorfor ikke følge opp dette med et litte opptrykk også for egen del?

Jeg vil jo anta at den som går til det skritt å besøke denne bloggen har en slags interesse for undertegnedes skribentvirksomhet. Om ikke er du kanskje komme til feil plass. Men min virksomhet som forfatter startet selvsagt ikke her. Den startet selvsagt - som for så mange andre - i redaksjonen i russeavisa, hvor jeg bidro med flere tekster.

Jeg fikk blant annet ansvar for mye av kulturstoffet, hvor jeg bød på mine betraktninger rundt noe av det ypperste det brede lerett (eller i dette tilfelle, den lille kjellerstueskjerm) hadde å by på. Her kommer et par filmanbefalinger fra en 19 år gammel Ronny anno 1996:

En hyppig skribent på det herværende nettsted har også begått en aldri så liten konvoluttregning på mulighetene for intelligent liv annetsteds i galaksen - noe som er blitt forsidesak i det ferske nummeret av tidsskriftet Astronomi.

I år som i fjor, ble jeg invitert av NRKs Studio 2 for å omtale årets julehefter. Så du skal slippe å lete deg fram i radiostrømmen, legger jeg også ut en variant her.

Dere kan også høre det på NRKs nettsider, fra 15 minutter ut i sendingen: https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/MKRD04023519/25-11-2019