I denne kategorien er det mye jevn kvalitet, men uten de store overraskelsene. Slik er det ofte. Det gir mange karakterer litt-over-midt-på-treet. Men er det noen som stikker tretoppen litt over resten av skogen? Den som har lever får se.
Rutetid
Hovedserien (nei ikke den på HR-diagrammet, men nettopp serien Rutetid) har samme problem som hvert år. Det går 4 vitsetegninger på en A4-side, men vi får i snitt 1,5… Det er tegneserieversjonen av krympflasjon. Ellers er den jo tidvis morsom, det skal den ha.
Biseriene som det er mange av gjør det likevel bedre, og også her er det en del morsomt. Særlig vil jeg trekke fram Marius Stene og Anders Pedersen som på lite plass gir noen av heftet høydepunkter. Dette er navn vi gjerne kunne sett mer til.
Jevnt over mye småmorsomt.
Karakter: 4
Pondus
Mye pondus, litt biserer (bestis, Veikingene, Noor, Båndtvang, M). Av innholdet troner nok M sitt korte innsmett på toppen,så Pondus, mens de andre biseriene i beste fall er midt på treet i år.
Men det er mest Pondus, og det holder et godt nivå. Mange av stripene treffer godt, og du får en blanding av de mer halvdrøye morsomhetene og de litt mer sentimentale. Jeg klarer ikke å holde oversikt over hva som evt. er nytt og hva som måtte være opptrykk, men ganske mye av innholdet har også et juletema, som er fint. Også har de faktisk fått presset inn litt flere striper per siden enn de ofte har før. Det trekker opp.
Karakter: 5 –
Pondus juletrefest
Har du ikke blitt whammed enda i år, må du passe deg, for her er det mye “last christmas”, eller “christmas past” som Dickens kalte det. Dette er et tykt hefte med opptrykk fra gamle julehefter med både Pondus og mange andre.
Er du som meg, har du selvsagt alle disse gamle juleheftene i kjelleren fra før, så da kan jo utgivelsen virke ganske overflødig, men er du som meg på et annet felt i stedet, har du glemt innholdet i dem for lengst, så det er som å lese nytt stoff.
Så opptrykk er ikke problematisk, så lenge det har gått litt tid, og utgiveren er åpen om det.
Innholdet varierer jo, siden det er masse ulike serier: Pondus, Intet nytt fra hjemmefronten, Firekanta, Radio Gaga, Lunch, Tegnehanne, Dunce, Rocky, Bestis, M og mange fler. Å skulle vurdere bidragene individuelt blir en liten doktorgrad så det får være. La oss bare si du får en 100 siders variert fruktsalat av (hovedsaklig?) opptrykk. Noe bra, noe middelmådig, men lite som er virkelig elendig. En personlig favoritt er de tre sidene med parodier av andre julehefter under vignetten “Årets alternative julealbum”. Den må du få med deg.
Karakter: 4
Lunch
Hva får vi? En 17-siders nytegnet julehistorie (bra), to siders gjestespill med Hjemmefronten og to med Daskfjord (ålreit), en side julenøtter (ok) og 10 sider bortkastet papir hvor de trykker en stripe lunch på hver helside som hadde hatt fint plass til 4-5 striper (Look to Mandrake) (ikke greit!).
Hovedhistorien er av det nostalgiske slaget. Fjernt fra kontorhumoren serien er kjent for, men det fungerer ganske godt. Jeg mistenker at det særlig treffer menn i den rette alderen. Hjemmefronten og Daskfjord er småmorsomme. De sidene med Lunch fra knotormiljø, hvor Kjell får i oppgave å fikse firmagave til jul, er veldig gode, og on point, men altså et trist krympflasjon-misbruk av papir, som jeg aldri kan tilgi.
Karakter: 5 –
Storefri
Ingenting er så befriende som å se en fryktelig irriterende person endelig få det han fortjener og innse sine feil og mangler. Slik sett er hovedhistorien en lise, som de sa i gamle dager, å lese. Jeg kjenner på irritasjonen og tar det personlig, og den gode følelsen ved avslutningen klarer bare nesten å dempe den berettigede harmen. Hovedhistorien får altså følelsene i sving på en effektiv måte. (Og ja – jeg hater rampenissen, og alle foreldre som sprenger akkorden med dette opplegget burde skamme seg.)
De påfølgende ekstra stripene handler heldigvis i stor grad om folk som er uventet snille med hverandre, og hjelper blodtrykket til å komme ned. Innenfor Storefri-rekken av julehefter er nok dette av de beste.
Karakter. 4+
Nemi
Etter at det ordinære Nemi-bladet gikk inn, får vi jo bare en utgivelse i året og det er dette juleheftet. Da burde vel kvaliteten være deretter?
Jeg har et litt ambivalent forhold til Nemi, hvor jeg synes serien kan svinge fra å ta samfunnsfenomener på kornet på en brilliant måte til å henfalle til ikke så morsomme blødmer (for ikke å snakke om Andre Bjerke-diktene).
Årets hefte virker å være helt nytegnet, så humoren og referansene er helt oppdaterte, og jeg synes dette er godt over middels Nemi – altså ganske bra. De mellomenneskelige relasjonene som beskrives får deg rett som det er til å humre gjenkjennende, og det er bare ett kort Bjerke-dikt. Det er også 100% Nemi her, så selv om det ikke er et tykt hefte får du i hvert fall en del Nami for pengene. Dette vil nok være etterlengtet for mange i målgruppen som har savnet Nemi.
Karakter: 4+
Tusjkollektivet
80+ sider med Tegnehanne, Nora Dåsnes, Therese G. Eide og Noor Eckhoff har vært en schläger før om årene, og i år har vi også gjestespill av Synneva Moen. holder nivået seg, eller slites kreativiteten ubønnhørlig ned i tråd med tidens gang?
Jeg må vel si det. Det er mange interessante og spennende betraktninger her rundt ulike aspekter ved livet, fra det humoristiske til det bittersøte. Selv om jeg personlig preges av en litt lav terskel for å bli flau når jeg får for tett innblikk i andres følelsesliv (finnes begrepet pute-tegneserie?) går det stort sett bra. Jeg bare forteller meg selv at det er fiksjon, tross alt, selv om noe skulle være inspirert av virkelige hendelser.
Av humorheftene er nok dette det med størst dybde, og som innbyr mest til refleksjon over livet, men med færre gapskratt enn en del andre. Men det er ikke dumt det.
Karakter: 5
Jul på utedassen
Jeg har ikke brukt å anmelde dette, siden jeg har tenkt det ikke egentlig var et tegneseriehefte, men det er jo faktisk en 18-19 sider her med tegneserier og vitsetegninger, så vi lar det gå for i år og tar den med.
Jeg er litt usikker på hva jeg skal si om dette heftet. Det minner mest om en blanding av Pyton og vitsesidene i Se&Hør på 80-tallet (Le med Petter). Og det er både hummer og kanari her. kanskej egner ikke bladet seg så godt til gjennomlesing perm til perm. Det blir litt i meste laget av rølp. Kanskje er det best å lese det i biter og ikke overdrive, litt som med julematen?
Summa summarum lander jeg midt på treet her.
Karakter: 3
Jul på Råkkerhaugen
Dette er en liten rarietet jeg fikk tilsendt som nok ikke finnes på de fleste dagligvarebutikker, og som er en rekke amatørtegneserier utgitt av Telemark Tegneserieforum. Det virker nesten litt feil å vurdere en slik utgivelse etter de samme kriteriene som de andre heftene her, men jeg skal gjøre et forsøk.
Som i amatørserier er ikke den tekniske kvaliteten alltid helt gjennomarbeidet, men tidvis kompenseres dette av nettopp amatørens uerbødighet og fantasi, hvor han ikke alltid er så bundet av konvensjoner og tradisjoner som mer drevne tegnere. Unntaket når det gjelder det tekniske er en KI-basert tegneserie, som jeg vil tro, gitt nylige diskusjoner i offentligheten, vil gjøre at en del innen kulturfeltet vil bannlyse denne serien til evig tid. For min del synes jeg nok også den er litt for glætt og AI-slop-preget i stilen. Ellers spriker bidragene svært mye. Noen er gode, noen er interessante uten å være så gode, og noen er ingen av delene. Noen bidrag er også enkelttegninger. Noen av de mer interessante er Tor Atle Høgstads Red Right Hand og Tor Arne Hegnas juleeventyr fra Råkkerhaugen.
Så er karaktersettingen her som sagt vanskelig, så la meg dele den opp.
Dersom du vil ha et standard norsk humorhefte à la Pondus: Karakter: 2
Om du er åpen for kaos og rarieteter fra glade amatører: Karakter: 4
Puljevinner: Tusjkollektivet
Har du sett – de fire musketerer som nå har blitt fem, stikker av med en puljeseier. Jeg mener de har gjort det før også. Sett slikt. Det må være kombinasjonen av humor, dybde og variasjon som gjør det. Vi gratulerer.

