Innlegg i Klassekampen 30.5.2025.Innlegget der er litt beskåret av plasshensyn, men du finner en uncut edit under.
Den italienske politiske filosofen og kommunisten Antonio Gramsci døde i 1937 før fascismen ble nedkjempet første gang, men han gav oss noen av de viktigste innsiktene i hvordan vi må bekjempe den også nå som den rører på seg igjen.
Gramsci forsøkte å svare på hvorfor man, på tross av hva ortodoks Marxisme tilsa, ikke fikk noen revolusjon i Vest-Europa på starten av 1900-tallet. Et av hans poeng var at vestlige eliter ikke (bare) kontrollerte sine land og innbyggere med våpenmakt, men også ved at vanlige bønder og arbeidere delte deres verdensbilde, de hadde det Gramsci kalte et hegemoni, og de hadde en lang rekke intellektuelle som bidro til å spre deres tanker ut i befolkningen, slik at de herskendes tanker ble de herskende tanker.
Gramsci’s svar var at arbeiderbevegelsen måtte bygge et mothegemoni – de skulle bygge egne fortellinger og spre sitt eget verdensbilde gjennom en langvarig “posisjonskrig” om kommandohøydene i samfunnet, og de skulle utvikle sine egne organiske intellektuelle, med utgangspunkt i arbeiderbevegelsen, for å gjøre den jobben. I denne kampen var ikke nødvendigvis statsapparatet det viktigste. Gramsci la stor vekt på sivilsamfunnet og alle store og små organisasjoner og kommunikasjonskanaler som til sammen skaper verdensbildet til innbyggerne i et samfunn – det verdensbildet de handler, eller er passive ut ifra.
Det nye ytre høyre har lest Gramsci. En rekke tekster de siste ti årene har beskrevet nettopp hvordan ytre høyre Fra Alan de Benoist til Steve Bannon har kastet seg over hegemonikampen gjennom det de gjerne kaller “metapolitikk”.
Etter hvert som ytre høyre har fått støtte fra noen av verdens rikeste individer, har strategien akselerert fra å etablere høyreradikale forlag, tenketanker og nettaviser til å kjøpe seg kontroll over store etablerte mediekonserner og sosiale medier. Man kan gjerne ha en strategi om å ta kampen mot ytre høyre på sosiale media, men når Elon Musk et co styrer algoritmene som bestemmer hva som blir synlig, kjemper man en kamp i motbakke med sola i øynene og begge hendene bundet bak ryggen.
Disse tendensene blir ytterligere styrket av andre mektige ytre høyre-aktører (bl.a. i Moskva) som driver store datasentre med tusenvis av AI-styrte bot’er som har som oppgave å spre hat og splid på nett for å undergrave tilliten og sammenhengskraften i samfunnet. Dette blir igjen spredt i avdekkede nettverk av høyreradikale og konspirasjonsteoretiske nettsider og facebookgrupper helt til det når svært mange helt vanlige folk. Det er en avansert og høyteknologisk Gramsciansk hegemonikamp.
Det er i dette lyset vi her hjemme må se f.eks. kampanjene hvor en rekke brukere spammer innlegg fra minoritetsnordmenn med “Stem Frp!” i et svært dårlig skjult forsøk på å si “hold kjeft, du hører ikke hjemme her” uten å si det, og at Frp’s Jon Helgheim sprer videre en kampanje rundt en slåsskamp i Bergen, som tilsynelatende ble startet av nettopp et slikt nynazistisk nettverk.
At det virker kan vi bl.a. se av det nylig sluppete Integreringsbarometeret, som viser en tydelig høyredreining i nordmenns holdninger, men også noen avslørende detaljer. Folk flest synes integreringen går mye bedre i sitt nærmiljø enn i landet som helhet. Men landet består som kjent av alles nærmiljø til sammen. Der folk har direkte erfaringer med virkeligheten, ser ting altså betydelig lysere ut enn der folks verdensbilde er formet av (sosiale-)mediebildet.
Så lenge venstresiden, men kanskje helst liberale og sosialliberale eliter, tror vi fortsatt spiller bordtennis, lenge etter at høyresiden har begynt med rugby, er vi dømt til å tape.
Vi må innse hva som skjer, og handle deretter. Derfor er det utrolig skremmende at det er i denne situasjonen, hvor sivilisasjonen og demokratiet vårt står overfor den største trusselen på svært mange tiår, ser at det under en regjering ledet av Arbeiderpartiet, aktivt kuttes i nettopp de delene av sivilsamfunnet som kan yte motstand mot den løgnaktige desinformasjonen fra ytre høyre, samtidig som ekstreme aktører som ikke forholder seg til de selv mest elementære journalistiske prinsipper både får bli med i redaktørforeningen, og rake inn millioner i pressestøtte.
At Frp og H kuttet i staten da de satt i regjering er ikke uventet, men at Støre fortsetter med flate kutt til universitetene er skremmende. Regjeringen utsetter dem for sterkere avhengighet av markedsmekanismer, de som med sitt uavhengige fundament i sannhet og faglighet skal være et samfunnsmessig korrektiv til både børs, katedral og skiftende politiske vinder, og er et potensielt kraftig bolverk mot antidemokratiske og ekstreme krefter. Det er ikke tilfeldig at både Orban og Trump har hatt universitetene som sine viktigste angrepspunkter.
Samtidig har viktige deler av sivilsamfunnet blitt rammet. Det gjelder både viktige minoritetsorganisasjoner i en situasjon hvor disse gruppene er under et enormt press, men også sentrale sivilsamfunnsorganisasjoner som Attac Norge, Natur og Ungdom, Changemaker, Spire m.fl. Kuttlisten er nesten som å lese arrangørlisten bak Globaliseringskonferansen, og er helt sentrale bevegelser i Norge for å løfte fram andre narrativ – å fremme et mothegemoni mot det framvoksende fascistiske hegemoniet som har backing både fra USA, Russland og tek-oligarkene.
Dette er stemmene vi trenger nå mer enn noensinne. Angrepene mot vestlige land kommer ikke først og fremst fra soldater som marsjeres opp langs grensen. De kommer fra sofistikerte desinformasjonskampanjer som er en del av en Gramsciansk hegemonikamp og som har som formål å ødelegge samfunnet innenfra. Den viktigste samfunnsberedskapen vi kan bygge er å styrke nettopp det brede sivilsamfunnet vårt med demokratiske interesse- og medlemsorganisasjoner. Det er flott at SV nå går ut og krever en del av disse kuttene reversert, men det er utrolig skremmende at de har kommet under en regjering som burde lest verdenssituasjonen bedre.
Støre må lese Gramsci!