I dag var det demonstrasjoner over hele Europa mot Israels deltagelse i forskningssamarbeidet Horisont Europa. Jeg holdt appell på NTNU-demonstrasjonen, og legger ut video og teksten her.
Palestinavenner, fagforeningskamerater – alle som vil slåss mot forjævlifiseringa av verden
Jeg tenkte å si litt om akademisk frihet i dag.
For på Norges nest største universitet, nede i provinsen i Oslo, har det nemlig gått en diskusjon om akademisk boikott de siste ukene. Der har et samlet dekankorps gått ut mot akademisk boikott med begrunnelse i akademisk frihet.
Men det er med akademisk frihet som med alle andre friheter – din frihet slutter der min begynner.
Vi vet at israelske universiteter dessverre er en integrert del av den israelske statens undertrykkelsesapparat. De oppretter campuser på okkupert land, de produserer materiell og kunnskap til okkupasjonshæren, og bidrar til ideologisk legitimering av menneskerettighetsbrudd.
Dersom du med dine samarbeid bidrar til å legitimere slike aktører, da blir fikenbladet av akademisk frihet du gjemmer deg bak et verktøy som bomber og legger palestinske universiteter i grus, som dreper palestinske studenter og ansatte, som fratar palestinerne det siste grann av sin akademiske frihet.
Da er du ikke for akademisk frihet. Da er du mot akademisk frihet.
Så til dere som er studenter har jeg en litt trist beskjed: Verken lang høyere utdanning, doktorgrad eller lang fartstid og ledererfaring i høyere utdanning, hindrer deg i å bomme fundamentalt på selv det mest elementære gangsynet i grunnleggende etiske spørsmål.
Om du sitter rolig på ditt professorkontor og ser på palestinske studenter og ansatte drepes, at universiteter bombes, og så ikke engang evner å gjøre selv den mest elementære handlingen det er å slutte å samarbeide med overgriperen, ja da kan jeg finne på å kalle deg ganske mye rart, men det jeg aldri vil kalle deg er en forkjemper for akademisk frihet.
Enhver som har øyne og ører for Israels grove folkerettsbrudd og Israelske høyere utdanningsinstitusjoners rolle i dette vil måtte dra konklusjonen: Er du for akademisk frihet, må du være for akademisk boikott!
Og så skal vi hjem til NTNU: For å måtte ta stilling i slike saker synes jo NTNU er litt vanskelig.
I NTNUs utkast til nye etiske retningslinjer som nå er på høring står det foreslått at “NTNU skal opptre i samsvar med gjeldende norsk politikk i alle eksterne relasjoner.”
Når man har sett på hvordan Trump har presset amerikansk akademia på tvers av alle mulige akademiske verdier det siste drøye året, er det sjokkerende at en slik setning har overlevd fram til en høring ved NTNU. Vi må som akademisk institusjon innse at det overhode ikke finnes noen garanti for at et lands rådende politikk, herunder også det norske, ikke kan gå fullstendig på tvers med alt som heter forskningsetikk.
Hva gjør NTNU da? NTNU har som institusjon dessverre en viss tradisjon for å forsøke å unngå å ta stilling til vanskelige etiske spørsmål. Da kan det være behagelig å presse ansvaret over på norske myndigheter, eller på den enkelte ansatte.
Problemet er bare at den strategien ikke er i tråd med de nasjonale forskningsetiske retningslinjene, som pålegger institusjonene et eget etisk ansvar. Da kan det jo være behagelig å gjøre det ved å ha egne etiske retningslinjer som i seg selv skyver ansvaret over på andre, men mer i tråd med det nasjonale regelverket NTNU må forholde seg til blir det neppe.
NTNU må innse at det finnes en del etiske situasjoner hvor man som institusjon må ta et valg, og hvor det å unngå å handle også er å ta et valg. Dersom man står overfor grove menneskerettighetsbrudd, overfor folkemord, og unnlater å handle, støtter man overgriperen.
NTNU som institusjon har en handlingsplikt dersom vi skal forholde oss til forskningsetikken. Vi kan og skal ikke skyve verken regjeringen eller ansatte foran oss. Vi skal og må ta ansvar sjøl.
Boikott Israel! Fritt Palestina! Spark Israel ut av Horisont Europa!