Köln, etter bombing under 2. verdenskrig. Ill: Wikiimages/Pixabay
Ingenting er så farlig som en stormakt som begynner å sakke akterut økonomisk, men som fortsatt er sterk militært. Da vil de fort begynne å bruke militære midler for å kompensere for manglende økonomisk makt.
Både Trump og Putin er eksempler på dette, og kombinasjonen av de to har lagt til rette for det som nå er en ekstremt farlig verdenssituasjon.
For å begynne med Putin. Etter Sovjetunionens kollaps og den katastrofale “hurtigliberaliseringen” av russisk økonomi på nittitallet, falt som kjent levealderen i Russland med 10 år på kort tid. Økonomien kollapset og vi fikk et oligarki rundt Jeltsin som ble rike på å ha kjøpt statlige bedrifter på billigsalg. Støtten til Putin opprinnelig i den russiske befolkningen kan nok tolkes som ønsket om en sterk leder som skulle rydde opp i kaoset og skape en form for trygghet og stabilitet. Russerne har med få unntak ikke sett noe annet enn autoritært styre og kaos.
I en periode så det ut som en viss positiv utvikling i russisk økonomi, men Putins ambisjoner om å igjen være en stormakt slik Sovjetunionen hadde vært, det kunne ikke Russlands økonomi forsvare. En viss diplomatisk aktivitet var det, gjennom å lage ulike allianser og avtaler med vennligsinnede tidligere sovjetrepublikker, men når det ikke holdet, ble det å bruke militære midler, i hovedsak gjennom å støtte opp om “utbryterrepublikker” i ulike naboland, og dermed kunne ha en russisk militær tilstedeværelse i sine nærområder for å projisere makt. Russland allierte seg også med en del land andre steder i verden, gjennom blanding av militær, politisk og økonomisk støtte, som Assad-regimet i Syria, Iran, Venezuela og enkelte land i Afrika, via hjelp fra den senere så beryktede Wagner-gruppen.
Når Russland forsøkte å ta Ukraina gjennom et blitzkrieg/”shock and awe”-angrep i 2022 avslørte Putin derimot at den russiske hæren var mye mer underveldende enn de fleste hadde trodd. Årevis med korrupsjon hadde svekket slagkraften, (litt som med den afghanske regjeringshæren som kollapset mot Taliban like før), og Russland ble stoppet, og slått tilbake, til en massiv mobilisering har skapt tilnærmet en stillstand på Fronten de siste to årene. (Russlands sakte framrykking mot det mindre nabolandet har tilsvart ca 1% av Ukrainas territorium over to år.)
Men denne mobiliseringen har fullstendig rasert Putins muligheter til å agere som noen global stormakt. Det var ingen hjelp å få fra Russland denne gangen da Assad-regimet kollapset. Dette har gitt USA nye muligheter til å utøve sin makt. USA er også betydelig svekket økonomisk relativt sett overfor den nye utfordreren, Kina, og Kina rykker stadig foran, og er i ferd med å ta igjen også de siste områdene hvor USA er teknologisk ledende.
Da er det ikke rart at USA i tillegg til å bruke mye mer direkte økonomisk makt, med trusler om sanksjoner og toll, også griper inn direkte militært, eller i økende grad bruker militære trusler. USA kan dermed gå militært inn i Venezuela uten å frykte represalier, og USA og Israel kan nå på nytt bombe Iran, uten at Russland er i stand til å hjelpe sin allierte.
Dette har nå skapt en verdenssituasjon hvor terskelen for bruk av krig som geopolitisk redskap synes å være lavere enn den har vært på svært lang tid, og vi har en situasjon med stadig flere stadig mer alvorlige krigshandlinger, i stor grad initiert av, eller med støtte av nettopp Trump og Putin.
I tillegg skaper endrede maktforhold globalt en situasjon hvor også andre land i økende grad benytter seg av krig, som vi har sett f.eks. også i India og Pakistan og nå igjen gjennom Pakistans angrep på Afghanistan.
Mange av de regimene som er utsatt for disse krigshandlingene er lite å forsvare i seg selv, men det er på siden av poenget. Hele lærdommen fra andre verdenskrig, og hele poenget med FN og den folkeretten som ble opprettet etter krigen, var at land, uansett styresett, måtte løse sine motsetninger på fredelig vis. Angrepskrig er forbudt. Det er et lite mindretall av verdens land i dag som er fungerende demokratier. Om det er noe USAs kriger under Bush har vist oss er det at det ikke lar seg løse med krigføring og invasjoner. Det eneste krigen mot terror gav oss var enda flere døde, og Taliban tilbake til makten, framveksten av IS og enda flere kriger.
Vi får ikke en ny stabilitet tror jeg, før de landene som nå er svekket økonomisk, også er det militært. Russland er de facto redusert til en regional stormakt. Jeg tror USA er på samme vei. Det er dårlig nytt for Latin-Amerika, men kan være godt nytt for Europa og Midtøsten. Men da må vi re-etablere en regelstyrt verdensorden, hvor land ikke kan ta seg til rette militært. Ellers så er det nesten ingen grenser for hvor ille dette kan gå.