Etter slippet av (en del av) Epstein-filene, har enkelte, til og med presumptivt oppegående folk, uttalt riktignok gjerne litt spøkefullt, at dette bekrefter alle de villeste konspirasjosjonsteoriene.
Men om man kikker litt nøyere på det som kommer fram, vises heller de tydelige forskjellene mellom virkelighet og konspirasjonsteorier fram.
I konspirasjonsteorienes verden er alle internasjonale organisasjoner, det være seg WTO, FN, WEF, EU etc. etc. bare verktøy for den samme eliten som styrer alt. De er ulike aspekter av det samme altomfattende monsteret, og nevnes i samme åndedrag som Bildeberger, Illuminati, Rotschild og annet som det er spunnet konspirasjonsteorier om i årevis.
I virkelighetens verden, kan vi derimot se at Epstein og Børge Brende er svært misfornøyde med det imperfekte, men likevel relativt demokratiske FN, hvor hvert medlemsland er representert, og en tjukk lommebok ikke så lett kan kjøpe deg direkte tilgang. Da er det bedre med private initiativ som WEF, styrt av Brende, hvor pengemakta har direkte tilgang og påvirkning. Det vi ser i virkeligheten er altså ikke den store altomfattende konspirasjonen, men konflikt og konkurranse mellom ulike interesser (og ulike eliter) også globalt.
Heller enn en stor konspirasjon, viser Epstein-filene kanskje noe av det samme som Panama-papers-skandalen gjorde. Når du får ekstreme ulikheter i et samfunn, vil det oppstå eliter som lever liv langt unna det vanlige folk gjør. For å leve med sin abnorme velstand skaper man seg gjerne et verdensbilde hvor “man fortjener det”. Man skaper et bilde av verden og seg selv hvor man selv og ens likesinnede er så vanvittig mye smartere og bedre enn andre, at reglene rett og slett ikke gjelder for oss. Vi kan drive økonomisk kriminalitet, og seksuell utnyttelse, og det er ikke feil. Det er vår rett – fordi vi fortjener det. Har du lyst, har du lov.
Det er rett og slett det tankesettet som på engelsk kalles entitlement som spiller seg ut. Det er ikke vakkert når dagslyset skinner på det. Det er heller ikke rart når deler av disse miljøene ramler ned i pseudovitenskapelige tankesett om gener, IQ, eugenikk og lebensborn-aktige prosjekter. Til syvende og sist er det behagelig å tenke at det er genene dine som har gjort deg rik og mektig. De er dine for alltid. Det forsvarer også arv av makt og privilegier på en mer effektiv måte enn andre tankesett, og vips er adelen tilbake.
I virkelighetens verden snakker vi heller gjerne rett og slett om flaks, i tilfeller der arv ikke allerede er årsaken til rikdom.
I en mindre variant er det kanskje noe av det samme fenomenet av entitlement vi ser i den clusterfucken av rike unge gutter fra Oslos beste vestkant, fri flyt av kokain, tunge kriminelle miljø, og også her seksuelle overgrep som har spilt seg ut i norsk tabloidpresse de siste årene.
Igjen er det ingen stor konspirasjon, det er kanskje heller en ikke så unaturlig konsekvens av abnorme ulikheter i makt og penger, koblet med noen av menneskeartens mindre flatterende egenskaper. Som selvsagt avføder en lang rekke små konspirasjoner, men det er noe ganske annet.
OPPDATERT:
Siden jeg så en av Klassekampens kommentatorer komme med utsagn som ligner det jeg beskriver over, skrev jeg om innledningen for å knytte den til dette, og sendte inn som et innlegg som var på trykk 21.2.2026. Faksimile under.
