I 1979 gjorde det iranske folket opprør mot et brutalt og undertrykkende regime, som fengslet, torturerte og drepte politiske opposisjonelle.
Etter revolusjonen endte de opp med et brutalt og undertrykkende regime, som fengslet, torturerte og drepte politiske opposisjonelle.
Jeg håper selvsagt de kaster også dette regimet, men jeg håper også at de slipper å oppleve det de opplevde i 1979. Da er vi like langt.
Ingen Ayatollah, ingen Shah ved makta, det er et absolutt minimumskrav for at iranerne skal kunne ha en demokratisk framtid. Det er vanskelig å se for seg noe mer splittende på den iranske opposisjonen enn det at enkelte eksilmiljø nå forsøker å løfte fram den tidligere kronprisen som en slags lederskikkelse. Dette er en ren oppskrift på å delegitimere opprøret
Bakteppet for den tragiske situasjonen Iran nå befinner seg i, er statskuppet, orkestrert av USA/CIA og Storbritannia/MI6, som veltet det Iranske demokratiet i 1953, og avsatte den demokratisk valgte statsministeren Mohammed Mossadeq. Dette er en prosess som er godt beskrevet av Stephen Kinzer.
Som så ofte før var det kontroll over oljen som var bakteppet, og gitt Trumps siste viderverdigheter, har jeg ingen tro på at landene som drepte det iranske demokratiet i 1953 vil spille noen rolle drevet av annet enn egeninteresse nå heller.
Iran fortjener frihet fra både interne autokrater og fra å være en brikke i stormakters spill om makt og ressurser.
Mohammed Mossadeq – Irans siste demokratisk valgte leder.