Når man drar på årene er det en betryggelse å oppleve at man etter hvert når stadig flere av sine livsmål.
I går skjeddet det meg igjen!
Jeg fikk nemlig bli en luke i Universitetsavisas tradisjonelle julekalender med barnebilder av mer eller mindre kjente karakterer!
Med på kjøpet følger også en Limerick (? ,skal det ikke begynne på “Det var en mann i fra…”?) forfattet av UAs utskremte kalenderarbeider, som jeg siterer her:
Han lærer ingeniører om verden og jord,
og kommenterer i en endeløs strøm av ord.
For stillhet er tull,
det de sier er bull,
så han skyter tirader mot ledelsens bord.
Hva bildet angår må jeg vel ha vært en 10-11 år. Panneluggen og skinnslipset peker på et ganske bestemt tiår. Husker vagt å bli pyntet opp, sendt til frisør (Bjørn Baar på Røros, regner jeg med) og deretter til fotograf (Galleri Galaaen, antar jeg) forå bli avfotografert til en julegave(?) til besteforeldre og slikt.
Det var selvsagt opp til den enkelte avisleser å gjette hvem det var, men jeg har jo ikke forandret meg stort, så jeg antar det var enkelt.
Men dette er bare den siste i en lengre rekke av livsmål, som nå begynner å bli oppfylt!
For noen år siden, fikk jeg æren av å være løsningen i kryssordet til Avisa Fjell-Ljom (har ikke klart å finne igjen det kryssordet, men kan oppdatere posten om jeg lykkes).
OPPDATERT: Hah! Jeg fant det hos Nasjonalbiblioteket, det var Fjell-Lom fra 14. november 2013!
Og løsningen var jo heller ikke så verst:
Og allerede i 2016 fikk jeg hederlig omtale på Jævla bra byline!
Da er bare spørsmålet hva jeg skal gjøre resten av livet…