Mandag 17.6 hadde Studenter for Palestina en demonstrasjon om akademisk boikott i forkant av NTNUs styremøte påfølgende dag. Jeg var en av appellantene.
——
Palestinavenner
Studenter
Fagforeningskamerater
Den amerikanske historikeren og borgerrettighetsforkjempern Howard Zinn kalte selvbiografien sin “You can’t be neutral on a moving train!”.
Står du stille på toget blir du med på ferden.
Og om du står og ser på brutale overgrep, og bare fortsette å samhandle med overgriperen som om ingenting har skjedd, ja da legitimerer og muliggjør du overgrepene og støtter i praksis overgriperen.
Det mente vi i NTL NTNU var ugreit.
For jeg representerer ikke meg selv her i dag. Jeg representerer Norsk tjenestemannslags forening ved NTNU. Vi er den største fagforeningen i staten. Vi er ikke størst ved NTNU, men vi har 1300 yrkesaktive medlemmer og mange student og pensjonistmedlemmer i tillegg. Vi er den eneste fagforening som organiserer absolutt alle stillingskategorier ved NTNU, og det gjør vi fordi vi vet at vi står sterkest når vi står sammen. Solidaritet et grunnplanken i enhver fagorganisering, og det gjelder selvsagt også internasjonal soliditet!
Den 21. mars i år vedtok derfor et enstemmig årsmøte i NTL NTNU at NTNU burde bryte alle bånd til israelske utdanningsinstitusjoner på grunn av Israels brutale og folkerettsstridige krig på Gaza. Vi var mange som var frustrerte over nedslaktingen og de pågående folkerettsbruddene, og mente at nok var nok. Om vi ikke kan bruke boikottvåpenet nå, når da? Vi brukte det overfor Russland som ulovlig har angrepet og annektert ukrainsk land. Skal vi da ikke kunne bruke det når Israel gjør det samme? Vi brukte det mot apartheid i Sør-Afrika, skal vi da ikke bruke det overfor apartheid i Palestina?
Selvsagt skal vi det! Vi ser det i Norge, og vi ser det i internasjonale domstoler: Tiden da Israel straffefritt kunne tillate seg ting ingen andre land kan, er i ferd med å gå ut. Vi skal behandle Israel som vi behandler andre okkupanter!
Vi står i dag midt i et stort gjennombrudd i solidaritetsarbeidet for Palestina! Allerede i januar viste en meningsmåling at 63% av de som hadde tatt stilling var for Israelboikott. I samme måned bestemte FN-domstolen å starte en folkemordsak mot Israel, i tillegg til å beordre umiddelbar våpenhvile. I mai ba aktor i den internasjonale straffedomstolen om at det ble utstedt arrestordre på bl.a. Benjamin Netanyahu. Og i samme måned anerkjente Norge Palestina!
Vi har kommet langt, og vi skal lengre!
Det er bare grusomt at det skulle kreve massedrap på uskyldige sivile, en systematisk utsultingskampanje mot 1,1 millioner mennesker og utsletting av bygningene og infrastrukturen til et helt folk, for at vi skulle begynne å agere.
Men nå kreves det da også av oss at vi agerer! Og det gjelder også forskningsinstitusjonene våre.
I de overordede, generelle forskningsetiske retningslinjene alle universiteter er forpliktet til står det at forskningen ikke skal bidra til skade, at den skal motvirke global urettferdighet og forholde seg til internasjonale konvensjoner. Retningslinjenes punkt 10 påpeker også at «Etisk ferdsel er ikke bare enkeltforskerens ansvar, men også forskningsinstitusjonens.» NTNU som institusjon har et selvstendig forskningsetisk ansvar og kan ikke bare peke på andre – verken på enkeltforskere eller nasjonale myndigheter.
Flere andre utdanningsinstitusjoner har begynt å ta dette ansvaret. I februar vedtok Oslomet å fryse sin eksisterende utvekslingsavtale med Israel, samt å ikke opprette nye institusjonelle samarbeid. I mars vedtok det juridiske fakultetet ved UiB det samme. Den 6. juni vedtok Universitetet i Stavanger å avslutte sine institusjonelle samarbeid med Israel. Og i morgen skal NTNUs styre vedta å kutte sine bånd med Israel.
Det er ikke bare et legitimt vedtak, det er et nødvendig vedtak. Heldigvis går både rektors innstilling og diskusjonen på forrige styremøte, tydelig i den retningen.
—–
På spørsmålet om NTNUs samarbeid med våpenprodusenten Kongsberggruppen, går derimot rektors innstilling i en frontkollisjon med de forskningsetiske retningslinjene. Her peker han både på norske myndigheter og på enkeltforskere, men det er altså ikke akseptabelt. Forskningsinstitusjoner har som sagt en selvstendig plikt til å gjøre egne forskningsetiske vurderinger.
Kan rektor garantere at ikke noe av NTNUs forskningssamarbeid har mulige militære anvendelser? Kan rektor garantere at disse ikke vil bli nyttiggjort av Kongsbergs fabrikk i USA hvor Norge ikke har kontroll på eksporten? Kan rektor da garantere at NTNU-forskning ikke kan endre opp med å bidra til grove krigsforbrytelser?
Dette er spørsmål rektor bør ha gode svar på i morgendagens styremøte, ellers bryter NTNU sine forskningsetiske forpliktelser, og med det strengt tatt også forskningsetikkloven!
——
Da vi i NTL kom med vårt vedtak om akademisk boikott i mars ble vi møtt med til dels krakilsk kritikk. Redaktøren i universitetsavisa kalte det “et ekstremt standpunkt”. Jusprofessor ved UiO Hans Petter Graver mente det var “autoritært og prinsippløst”.
Det argumenteres med at universitetene ikke skal drive politikk. I hvilken verden er det ikke å drive politikk å fortsette å samhandle med overgripere som ingenting har skjedd? Det er ikke bare politikk – det er feil politikk! Og det er brudd på de etiske retningslinjene alle norske universiteter er forpliktet til å følge!
Nå har flere norske universitet gjort slike “ekstreme” og “autoritære” vedtak. Et stort flertall i den norske befolkningen støtter dem. Jeg tror ikke nordmenn flest er verken ekstreme eller autoritære.
Det ekstreme og autoritære er tvert imot å være passiv i møte med ekstreme overgrep. Det prinsippløse er å la Israel slippe unna med å begå overgrep uten å møte sanksjoner på en måte som vi aldri ville latt andre land slippe unna med!
Motstanderne av akademisk boikott blir færre og færre, samtidig som de blir sintere og sintere. Og i morgen skal de gå på et nytt tap, og Palestina skal vinne!
Fritt Palestina!