En liten artikkel om ”Ona fyr” av I. S. Jensen som premissleverandør, fremprovosert av et forsøk på å bruke denne som nettopp det innen en høyere utdanningsinstitusjon.
Skriv som Ingebrigt Steen Jensens ”Ona fyr” blir nå forsøkt brukt som en premissleverandør for bygging av suksess ikke bare i det private næringslivet, men også på områder som tradisjonelt har hatt en grunntanke som står til dels rakt i motsetning til de tanker denne boken fremmer. Ona fyr er ikke et forsøk på å lage en tung sosiologisk studie av samarbeid og grupper, det er en enkel bok, som forteller små morsomme historier, men den har også et reelt innhold, en ideologi om man vil.

I en forklaring av denne ideologien vil jeg nå sitere litt fra boken Ona fyr [1], og prøve å gi en beskrivelse av det tankegodset som gjemmer seg bak formuleringene.

Hovdevekten legges i dette skrivet på 4 momenter. Det første er _Visjonen_. Enhver bedrift må ha en visjon som ”skal stå i panna på hver enkelt medarbeider”. Videre har vi _Verdigrunnlaget_ og _store, hårete mål_.

Alle disse punktene går grunnleggende ut på det samme: ensretting. Få hele bedriften til å trekke i samme retning, ha den samme visjonen, det samme verdigrunnlaget og de samme store målene. Dette er klart noe som vil være gunstig for en bedrift. I et næringsliv hvor kortsiktig profitt er blitt ledestjernen, vil det for å lykkes i konkurransen være like viktig at alle drar lasset i samme retning, som det er i forsvaret. Det er altså en grunnleggende militant ideologi som presenteres her, det er et forsøk på å gjennom å få alle til å ”delta” i en prosess hvor ”svaret” dvs. konklusjonen allerede er gitt: konkurranse, krig, konflikt. ”Vi” må slå ”de andre”, derfor må ”vi” stå sammen.

Ekstra morsomt blir det derfor når man som et eksempel på det fjerde momentet, _Den levende beskrivelsen_ bruker Winston Churchill som eksempel, hvor han sender briter ut i kamp mot tyskerne. ”det er ett land igjen som kan stanse ondskapens imperium, redde demokratiet, menneskerettigheter og en fri verden, og det er England.” Nå var rundt 80 % av alle tyske tap under 2. verdenskrig på østfronten, men det er ikke så viktig, for her er det snakk om å ”selge” budskapet, dvs. komme opp med floskler som får kolleger, kunder osv. til å samles om nettopp din bedrift. Dette er selvsagt noe som for reklamemannen Jensen er sentralt.

Som sagt kan dette være en god taktikk i krig. Både i reell krig, og i den krigen som daglig foregår i det private næringslivet. Da skal man ta hensyn til seg selv, og glemme samfunnet. Dette gjør likevel Jensen tilsynelatende ikke. Han ramser opp noen punkter han mener er sentrale i norsk bedriftsfilosofi

”Konflikter er en mulighet for utvikling”
Dette er jo noe som går tvert imot hele den tankegangen som går forut, og minner jo mer om Maos klassiske ”det er motsetningene som driver historia framover”.

”Vi unner andre inderlig suksess”
Jeg vet ikke hvilke selskaper han har i tankene her, men knivingen mellom norske bedrifter og konkurrentene er like hard som den er internasjonalt. Tine norske meierier unner for eksempel ikke ”Synnøve Fienden” noe som helst.

”Vi deler kunnskapene våre med alle som vil, også våre konkurrenter”
Dersom dette hadde vært et faktum så hadde vel en god del rettssaker mellom norske produsenter for plagiering og copyrightbrudd aldri eksistert. Industrispionasje hadde vært et unødvendig og ukjent begrep, og slik kan man jo fortsetteÂ…

Det er da tydeligvis en tekst med mange selvmotsigelser, og mindre reelt innhold, så å presentere denne som en ”Bibel” for all ”teambygging” faller på sin egen urimelighet. Det lille reelle innholdet, krever likevel et tilsvar, og det krever å bli plassert hvor det hører hjemme.

Som sagt viser ”Ona fyr” oss en strategi som passer næringslivet og kanskje i det militære. Å trekke denne inn på andre områder må sees på som et forsøk på å skape ideologisk grunn for den kommersialiseringen av hele samfunnet som den nyliberale utviklingen stadig presser fram. Ensretting gjennom felles visjon, verdigrunnlag og mål passer næringslivet, men for arenaer som for eksempel høyere utdanning og andre områder som tradisjonelt har vært sett på som et felles samfunnsansvar, går det tvert imot det institusjonene tradisjonelt har stått for.

Ensretting er uforenlig med den frie tanke, med et kritisk selvstendig tenkende miljø som skal for eksempel utdanne selvstendige individer, drive med forskning, og det er uforenlig med ethvert miljø hvor en helhetlig samfunnstenking burde stå i fokus, men ensretting er den eneste reelle konsekvensen av disse sentrale utdragene fra ”Ona fyr”. Derfor er det viktig at vi prøver å stå imot slik innsniking av markedsliberalistisk ideologi i for eksempel høyere utdanning, dersom vi fortsatt ønsker den skal være en lærings, og kunnskapsinstitusjon, og ikke en vekttallsproduserende bedrift.

[1] Jensen, Ingebrigt Steen; Ona fyr, Dinamo forlag, 2002.