venstresida.net

At man forsvarer chavez uten videre refleksjon, er nok et større problem enn at man kritiserer han uten dokumentasjon.

Ser vi på cuba, er det neppe noen tvil om at det største tapet for cuba etter revolusjonen var de menneskelige resursene som forsvant. Alle de vel skolerte folkene dro, og etterlot et land uten lederressurser.

Chavez gjør samme feilen. venezuela tømmes i disse dager for kompetanse, mens oljeformuen røves. At det som skjer i venezuela i dag på lang sikt er gagnlig for landet, er det vel få som tror på lenger. MEN.... snakk ikke stygt om chavez, for da er du USA-lakei.

chavez rolle i det skitne spillet i Colombia er forresten ikke særlig sympatisk, det heller. Samme uke som den store chaves fikk løslatt/lot slippe fri noen få gisler, tok FARC enda flere til fange. Da colombia blåste i lufta et kobbel FARC-folk et par kilometer inne i Ecuador, er problemet tilsynelatende først og fremst at Ecuadors grense er krenket. Chavez bjeffer, og ingen - spesielt ikke i norsk presse - skjenker en tanke at det er noe forbannet dritt at to av colombias naboland driver med aktiv desstabilisering.

Imperialisme er bra når sosialister gjør det, mens det er en forbrytelse ellers. Cuba fikk gratis olje fra Sovjet, og betalte med å sprenge kvinnfolk og unger i lufta med miner i Afrika. Sympatisk.

Ser man på en cubansk nyhetssending i dag er det jo komisk. Alt går til helsike i USA, mens effektiviteten fortsetter sin himmelflukt i det kommunistiske paradiset. ché sa vel noe slikt som at cuca ville passere USA i velstand allerede på slutten av 60-tallet. Og hele tiden siden har nyhetssendingene preiket hvor ufattelig mye bedre det går på cuba enn andre steder. Man skal være et dårlig organisasjonstalent dersom man ikke greier å få mer ut av ei perle som cuba bare fordi øya boikottes.

Når det ikke har gått bedre med cuba enn det har, skyldes det nok at det grunnleggende tankegodset ikke henger sammen med virkeligheten.

Folk fikser ikke husene de bor i når de ikke eier dem. en staten gjør heller ingenting for å gi folket boliger. Så da må cubanerne gjøre seg til kjeltringer for å få seg et husvære. Hederlige mennesker må nedverdige seg, trygle, be og betale bestikkelser for å få tusket til seg elendige byggevarer.

Det er kanskje dette som er den største magien med sosialismen/kommunismen: Den gjør store mennesker små! Der får verdier til å forsvinne i det store intet.