Veien fra Europas snille borgerlige demokratier til fascismen er kortere enn man tror, og vestlige regimers støtte til militærdiktaturer og brutale tyranner står ikke tilbake for østblokkens ditto. Vi kjenner alle til USAs støtte til Latin-Amerikas diktaturer, i tillegg til mange i både Asia og Afrika (f.eks. Mobutu i Zaire, Sjaen i Iran og Suharto i Indonesia).

Denne gangen tenkte jeg likevel å ta et lite kikk på den tidligere britiske statsministeren Margaret Thatchers forhold til Chiles mangeårige militærdiktator, Augusto Pinochet. Margaret Thatcher var kvinnen som stod for ytre høyres tilbakekomst i vestlig politikk. Etter at 1800-tallets uhemmede markedsliberalisme hadde fått en knekk etter ei krise og to verdenskriger hadde vesten sett en lengre periode med keynesiansk blandingspolitikk som Thatcher sammen med USAs Ronald Reagan etter hvert med et visst hell prøvde å snu fra 79/80 og utover.

Uten at det har fått spesielt mye oppmerksomhet i vestlige media, har Thatcher gjentatte ganger gått ut og forsvart Pinochet. Ikke bare under den kalde krigen på 70-tallet, men også lenge etter at all den brutale nedslaktingen han stod for var både avslørt og godt dokumentert, og tilsvarende etter at påskuddet hans for å ta makta var godt falsifisert.

Her kan du se på en liten video hvor Thatcher besøker Pinochet på sine gamle dager og hyller ham som "demokratiets redningsmann" i Chile:


"It was you, who brought democracy to Chile": Thatcher har "glemt" at det Pinochet først og fremst gjorde var å fjerne demokratiet.

I forbindelse med at Pinochet ble arrestert i Storbritannia og krevd utlevert av Spania i 1999, kom Thatcher med denne forsvarstalen for diktatoren:
http://www.margaretthatcher.org/speeches/displaydocument.asp?docid=10838...

Her avfeier hun forsøkene på å få stilt Pinochet for retten som en "revenge of the international left", og sier følgende:

Make no mistake: revenge by the Left, not justice for the victim, is what the Pinochet case is all about. Senator Pinochet is in truth on trial, not for anything contained in Judge Garzon's indictment, but for defeating communism. What the Left can't forgive is that Pinochet undoubtedly saved Chile and helped save South America.

That, Ladies and Gentlemen, is what Pinochet stopped.

Her gjentar hun og støtter opp om Pinochetregimets påskudd for å ta makten - at Allende selv planla kupp. Dette er gjentatte ganger tilbakevist, men både Thatcher og Chiles høyreside klamrer seg til det for å forsvare diktaturet som de støttet.

Månedsavisen Le Monde Diplomatique har i sitt siste nummer en lengre artikkel om denne konspirasjonen av historikeren Jorge Magasich: http://lmd.no/index.php?article=12038

Her kan vi blant annet lese:

Federico Willoughby, juntaens første kommunikasjonsrådgiver, innrømmet i 2003 at «Plan Z» ble utarbeidet av diktaturets hemmelige tjenester som et redskap i den psykologiske krigen som handlet om å rettferdiggjøre statskuppet.

Det burde egentlig sette et punktum for den debatten.

At en tidligere statsminister for et stort Europeisk land bruker så mye tid og krefter på å hylle en diktator - lederen for en militærjunta med tusenvis av liv på samvittigheten burde vekke oppsikt, men av en eller annen grunn gjør det ikke det.

Man kan jo se for seg hvordan det skulle gå om en statsleder tok seg til å hylle en av de diktatorene som av taktiske årsaker valgte å kalle seg "kommunister". Ser vi for oss Torbjørn Jagland si at , - Ja Honecker, det var en kjernekar, uten å skaffe seg forsideoppslag i alle aviser? Neppe. Det er tydeligvis forskjell på folk.

Det som gjør historien viktig og interessant, er selvsagt at det neppe er siste gang vestlige lands regjeringer støtter diktatorer og kuppmakere. Vi ser på USAs spagat i forhold til kuppmakerene i Honduras, hvor de har godkjent et valg hvor deler av media var kneblet, og hvor begge kandidatene representerte de samme elitene. Latin-Amerikanske presidenter som Brasils Lula da Silva, advarer mot at dette kan sette en farlig presedens i regionen. Det finnes nok mange eliter som kunne tenke seg å arrangere noen kupp mot flere av de radikale regjeringene som stadig spretter opp, og styrker seg rundt omkring i kontinentet.

Konklusjon? Nja: Vestens høyreside bør gå stille i dørene i forhold til å støtte diktaturer. Veien fra Thatcher til Pinochet er kortere enn mange tror. Flere burde lese Alan Moores "V". Årets fredsprisvinner strøk nettopp på sin første Latin-Amerika-eksamen.