IVRIG DELEGASJON: Norske og engelske representanter, venter ivrig på å få tatt ferdig bildet, slik at de kan kikke mer på alle de morsomme dyrene på Easton.

Et tema som er av spesiell interesse for meg, både på grunn av bakgrunnen min, men mest fordi det faktisk er mat vi lever av, er jordbruk. Slik sett var det interessant å få besøkt jordbruks-colleget Easton, og diskutere både jordbrukspolitikk og skolepolitikk med lokale politikere og rektor.

England sliter med jordbruket. De er langt fra selvforsynte med jordbruksvarer og produksjonen har gått ned. I ei tid med matvarekrise er selvsagt dette uforsvarlig. I Brüssel møtte jeg som sagt mange som var svært positive til EU. Skepsisen til EU var betraktelig større når jeg snakket med forkjempere for engelsk landbruk. Landbruk er ikke en del av EØS-avtalen, og hadde Norge vært medlem av EU hadde norsk landbruk sannsynligvis hatt mye større problemer enn det engelske landbruket nå har. England har tross alt et bedre klima, og mye større områder med god matjord. På grunn av at Norge ikke er EU-medlemmer er situasjonen omvendt. Selv om mange norske bønder sliter, er det verre i England.

I de siste årene har antall jordbrukscolleger i England blitt drastisk redusert, og for de gjenværende har det heller ikke vært enkelt å få tak på ansatte og studenter. Kanskje kan finanskrisa bidra til at dette snur.

Alt er likevel ikke helt mørkt. Rektoren på Easton, hadde klart å snu en negativ utvikling på skolen, og fått den til å blomstre (bokstavelig talt også – det er jo en jordbruksskole). Det var stor byggeaktivitet, og studenttallet hadde vokst i høyt tempo. Det viser at det går an å få vekst dersom man satser offensivt og tilbyr ungdommen gode fasiliteter og oppdaterer fagtilbudet. Det som ikke er like positivt derimot er at rektoren for å klare dette, har måttet pålegge de ansatte en mye større arbeidsbelastning. Man skulle tro at når den teknologiske utviklinga gjør samfunnet stadig rikere og arbeidskrafta mer effektiv, burde det være unødvendig å gjøre arbeidsforholda dårligere. Det har tydeligvis ikke vært noen offentlig prioritering å ruste opp colleger i England. Det bør det være i Norge (dvs. de videregående skolene). Nå med finanskrisa finnes det ingen unnskyldninger lenger for ikke å få både skoler og eldreomsorg til å skinne, og å få både vann i husan og lys i svømmebassengene, eller hva det nå er regjeringa har lovet. Dessverre ser det også ut som det i Norge blir for lite for seint, og arbeidsledigheta er på full fart oppover.

SKUFFA: Rødts representant ble svært skuffet over at det ikke ble tid til å se på noen av kyrne på colleget.

TRØST: Da var det i det minste en liten trøst å få se på noen øgler og slanger og slikt.