Innlegg i Adresseavisen 2/4 2008

Adresseavisen kommer med et par merkelige utspill om AFP på lederplass 31/3. Først påstår avisa at det er feil av fagbevegelsen å slåss for AFP nå i tariffoppgjøret, og sier den ”tar på seg en rolle den ikke bør ha”.

AFP-avtalen er en del av tariffavtalen. Når mener Adressa fagbevegelsen bør slåss for denne avtalen, om ikke i tariffoppgjøret? Eller stiller Adressa seg rett og slett sammen med FrP i partiets kamp for å få slutt på landsomfattende tariffavtaler? – Selve grunnsteinen i velferdsstaten. Man kan mistenke at avisa helst så at ingen sloss for AFP i det hele tatt.

Argumentasjonen om at AFP bryter med pensjonsforliket lyder også hult. Adressa vet selvsagt at Stoltenberg lovte LO-kongressen en like god AFP som i dag. Det løftet kjente også de andre partiene på Stortinget da pensjonsforliket ble inngått. Hadde det ikke vært for det løftet, hadde det ikke blitt noen pensjonsreform, og AFP er slik tvert imot en del av grunnlaget for hele reformen – en pensjonsreform uten AFP er et ensidig brutalt ran som tar fra de svakeste i pensjonistgruppa.

Videre blir argumentet ”flere og flere eldre” som skal ”forsørges av færre og færre yrkesaktive” gjentatt. Har Adressa fått med seg at vi har hatt en teknologisk utvikling i etterkrigstida som gjør at en yrkesaktiv i dag produserer det mangedobbelte av hva han gjorde for noen tiår siden? Skjønner Adressa det enkle prinsippet at det er hva som blir produsert av varer og tjenester som avgjør hvor mange pensjonister vi kan fø på, ikke hvor mange som står bak produksjonen?

Med en skatteøkning på 1 promille årlig fram mot 2050, kunne vi som kjent unngått hele pensjonsreformen, og beholdt pensjonene på dagens nivå. Med et slikt bakteppe blir det ren skremselspropaganda fra Adressa å komme med uttalelser om ”generasjonsegoisme”. Det er dagens unge som blir rammet hardest av pensjonsreformen. Det er dagens unge som trenger AFP mest.

En like god AFP som i dag, må bety at hovedprinsippet bak AFP er bevart: En 62-åring som går av vil tape på det fra 62-67 år, men etter fylte 67 vil hun få det samme i pensjon som om hun hadde fortsatt i jobb til 67. Det må folk sjekke at de får når det kommer et forslag til tariffavtale.

Innlegg i Adresseavisen 8/4 2008
Hvor går AFP-pengene?

I sin kommentar om AFP i Adresseavisen den 4/4 avslører Gunnar Okstad noe interessant.

Han sier seg enig med Arne Byrkjeflot i at avtalen som nå gjennomgås er et generasjonsran. Hva annet kan man si når dagens AFP-pensjonister kan sikres et nivå som dagens, mens framtidas pensjonister blir avspist med en AFP på 40% av lønna?

Okstad presterer likevel å påstå at ”Byrkjeflots nei er enda verre”, og gjentar da til det kjedsommelige hvordan demografiske endringer gjør ordningen for dyr. Da er det tydeligvis noe Okstad ikke kan (evt. ikke vil) ha fått med seg.

Det er nemlig ikke AFP-aksjonistenes krav som stikker av med pengene, men det idiotiske at regjeringa insisterer på å utbetale AFP også til folk som ikke går av med AFP. Du kan nå fortsette i full jobb og samtidig motta AFP. Hva blir det neste? Kan jeg få sykepenger også, uten å være sykmeldt?

Ta pengene fra de som ikke går av, og ikke trenger dem, og bruk dem heller på å sikre en skikkelig AFP også for de som er født etter 1962! Det er en god og bærekraftig løsning for framtida.

Stem nei i uravstemminga!