Det er enkelte debatter man aldri kommer utenom når man befinner seg på venstresida av venstresida. Det er debatter omkring organisering (hvordan bør et kommunistisk parti organisere seg for å fremme sin politikk?), og debatter omkring parlamentarisk arbeid (er parlamentarisk arbeid et mål i seg sjøl, eller er den en uheldig distraksjon fra det grasrotarbeidet en ekte aktivist bør bruke kreftene sine på?). Jeg vil angripe disse spørsmålene på en ny måte - ved hjelp av et par lett obskure populærkulturelle referanser.

I min ungdom, da jeg bestemte meg for å begynne med styrketrening, hendte det jeg leste både det ene og det andre for å skaffe meg kunnskap og innblikk i problemstillinger omkring treningsmetoder, styrke, muskler etc. I den forbindelse leste jeg en gang et lengre ungdomsintervju med en kroppsbygger som i ettertid har blitt guvernør i en større US-amerikansk delstat. Det omhandlet blant annet forholdet mellom muskelstørrelse og muskelstyrke. For en kroppsbygger er selvsagt poenget å bli stor. Styrken i seg sjøl er ikke viktig, men, formaner guvernørspiren, "skal man bli stor, måste man bli stärk" (det var et svensk blad). Den eks-østerrikske steroidbunten advarer altså mot en tankegang om at man kan øke sin muskelmasse uten å samtidig øke sin fysiske styrke - det ene henger svært tett sammen med det andre.

Ikke Ludvig T. And

Dette er en fin illustrasjon på forholdet mellom parlamentarisk arbeid, og oppslutning i folket. Folket, smak på ordet. For en god kommunist er Folket gud, jesus og ånden som går på en gang. Men dessverre er de fleste som kaller seg "kommunister" i dag mindre på bølgelengde med dette folket enn Stoltenberg & Støre tilsammen. Anyway... parlamentarisk arbeid og oppslutning i folket henger vel så tett sammen som muskelstørrelse og styrke gjør det. Skal du få gjort noen samfunnsendringer, må du ha med deg folk. Får du folk med deg får du stemmer - men det virker også andre veien. Skal du få folk med deg, må du delta på de arenaene som finnes i dag for politisk kamp - en av de viktigste sådanne er faktisk de folkevalgte organene! Konklusjon: motsetning avvist - man må jobbe i kommunestyrer, fylkesting og storting, ellers blir man ikke tatt på alvor.

En annen venstresekterisk diskusjon som ofte dukker opp er den evinnelige, langdryge og kjedelige organiseringsdebatten. Mange er her tilhengere av det jeg vil kalle antikommunistisk organisering. Selv kaller de dette for "kommunistisk organisering", og de henviser da til den Leninistiske partimodellen som ble utviklet for et lutfattig bondesamfunn uten demokratiske tradisjoner, med brutal undertrykking av Tsarens motstandere og også et samfunn i krig. Å bruke en slik partimodell i Norge i dag er en så vanvittig sløsing med personer og ressurser, og en strategi som distanserer "kommunistene" så vanvittig fra "folket" at hele opplegget er en eneste stor gavepakke til høyresida. Derav "antikommunistisk organisering".

Hva er så kommunistisk organisering? I Manifestet skriver som kjent Marx og Engels om kommunistene at "de har ingen interesser som er skilt fra hele proletariatets interesser. De stiller ikke opp noen særskilte prinsipper som de vil forme den proletariske bevegelse etter."

Vi kan se på en sosialistisk revolusjon som en samfunnsendring fra en tilstand A til en tilstand B. Partiet må da organisere seg på en slik måte at det gjør veien fra A til B så enkel som mulig. Revolusjonen (som partiet bør være en del av) vil da (sagt i en fysikk-metafor) være propagatorfunksjonen som tar oss fra A til B. Denne funksjonen vil selvsagt endre seg når A endrer seg, og A endrer seg som kjent hele tiden (utfordringen er altså ikke å få A til å endre på seg, men å få A til å endre på seg i retning B).

Formann Bruce banker opp en kjent figur på amerikansk høyreside.

Hvilken strategi skal kommunister så ha for organisering (og for sitt arbeid som sådan)? Her kan det være nyttig å lytte til vår Store Sol og teoretiker, formann Bruce Lee. Lee utviklet den dynamiske organisasjonsmodellen allerede på 60 og 70-tallet, mens AKP'erne her hjemme fremdeles forleste seg på Lenin. Bruce sier "Don't get set into one form, adapt it and build your own, and let it grow, be like water. Empty your mind, be formless, shapeless — like water. Now you put water in a cup, it becomes the cup; You put water into a bottle it becomes the bottle; You put it in a teapot it becomes the teapot. Water can flow or it can crash. Be water, my friend."

Ekte kommunister er antisekteriske i organisasjonsformen, og tilpasser den etter forholdene. Ekte kommunister er vann!

LYD OG BILDE: For de som er dårlige til å lese - nå også i video.