Spørsmål omkring handel med mat og forholdet mellom norske bønder og fattige land er kanskje den største misforståelsen i matdebatten. Under har jeg laget seks kjernepunkter for å rydde opp litt i argumentasjonen, og legge grunnlaget for en mer opplyst matdebatt:

1) Alle er enige i at vi ikke skal ha eksportsubsidier, det er ikke det spørsmål om handel med mat dreier seg om.
2) MUL-land (de fattigste landene) har allerede nulltoll til Norge.
3) På tross av dette gjør EØS-avtalen at nesten all mat vi importerer kommer fra EU.
4) Fattige land klarer ikke å konkurrere med fabrikkjordbruket til EU og USA, og er avhengige av regulert handel.
5) Viktigst for fattige bønder er å sikre tilgang til lokale markeder.
6) Viktig for de som sulter er at vestlig etterspørsel etter luksusmatvarer (som kjøtt) ikke kommer foran deres behov for basismatvarer.

Som det er i dag står altså ikke interessene til vanlige norske bønder i et motsetningsforhold til bønder i fattige land. Hovedmotsetningen står mellom begge disse gruppene på den ene siden, og storbønder i EU og USA på den andre.