Det har, ikke uventet, blitt en del diskusjon etter planlagt tildeling og utsetting av kongens fortjenestemedalje til Trond Ali Linstad.

Hvorvidt hans uttalelser og aktiviteter på andre saksfelt skal ha påvirkning på en medalje han får for noe helt annet, kan man selvsagt stille spørsmål rundt, men det er en personlig utmerkelse, og da må det være riktig å ta nettopp personen med i beregningen. Og selv om andre mennesker med tvilsomme holdninger har fått utmerkelsen før, er ikke det en grunn til å gjøre dumme ting på nytt.

Linstad uttaler til Dagbladet at han er "antisionist, ikke antisemitt", men dersom dette stemmer, får han kritisere sionister og ikke jøder. Han gjør dessverre ikke det. Den type essensialisering som Lindstad bedriver når han omtaler nettopp jøder som gruppe, og klistrer dem til bestemte negative egenskaper, rammer alle jøder, ikke bare de som er sionister. Ekstra ille blir det når Linstad bygger opp under klassiske antisemittiske forestillinger som jøders innflytelse i medier og politikk.

"Palestinavenner" som ikke evner å skille mellom staten Israel og dens støttespillere, og verdens jøder, er palestinernes verste fiende. Ingenting undergraver palestinernes sak mer. Det finnes ekstreme krefter også på pro-Israelsk side som liker å sidestille all Israelkritikk med antisemittisme, og utspill som Linstads, spiller selvsagt rett inn i armene på dem. Ekstreme sionisters prosjekt er jo nettopp å skape den en-til-en identifikasjonen mellom Israel og jøder som Linstad også åpenbart står inne for. Han har tydeligvis ikke mer imot sionister enn at han kjøper den falske logikken deres.

Heldigvis opplever jeg at det organiserte Palestinaarbeidet har satt opp tette skott mot denne type tenking. Alle kjente pro-palestinske organisasjoner i Norge er svært tydelige på å skille mellom staten Israel og verdens Jøder. Jøder som gruppe skal ikke holdes kollektivt ansvarlige for Israels brutale apartheid-politikk. De skal bare de som aktivt støtter den. På samme vis skal ikke muslimer som gruppe holdes ansvarlige for "Profetens Ummah" og andre ekstremistiske muslimske grupperinger, og rom-folk som gruppe skal ikke holdes ansvarlige om en rom har begått en kriminell handling. For å ta noen eksempler.

Selv om det organiserte palestinaarbeidet i stor grad er vaksinert mot tanker som Linstads, viser HL-senterets rapport om antisemittisme i Norge fra mai i år, at det finnes en del som kobler et kritisk syn på Israel sammen med fordommer mot jøder. Samtidig viser likevel rapporten også at de som har fordommer mot jøder i stor grad er de samme som har fordommer mot muslimer og mot andre etniske og religiøse grupper. Og rapporten viser at det tross alt er et lite mindretall av den norske befolkningen som har fordommer mot jøder. Det er mange flere som har fordommer mot f.eks. somaliere og muslimer, for ikke å snakke om rom-folk som også i Norge dessverre er den gruppen som er klart mest utsatt for fordommer.

Heldigvis har debatten rundt Linstads utspill vist at det i offentligheten og i politiske miljø fra ytterste høyre til ytterste venstre, er en ganske samstemt enighet om at denne type gruppekarakteristikker er fullstendig uakseptable. Man dømmer ikke folk etter hvilken etnisk eller religiøs gruppe de tilhører. Skal man dømme folk, må det gjøres etter de personlige meningene og de handlingene hvert individ står for. Dersom vi hadde knesatt dette prinsippet i norsk offentlighet for alle grupper - f.eks. også muslimer og rom-folk, hadde vi kommet langt. Dessverre opplever jeg at tydeligheten ikke er like massiv der enda.

ørlitt kortet utgave på trykk i Klassekampen 16/11: http://venstresida.net/?q=node/3403