SV er i hardt vær om dagen, men de interne stridene i det partiet skal ikke jeg legge meg opp i. Når man forsøker seg på bredere analyser rundt venstresida og partiene som finnes der på helt feil grunnlag, føler jeg likevel behov for å komme med en liten kommentar.

SVs partisekretær Silje Schei Tveitdal skriver i kronikken “Veien til et sterkere SV” i Klassekampen 1/6 2011 at “Meningsmålingene de siste seks årene viser ikke framgang for Rødts systemkritikk (snarere har SV mistet velgere til Ap og vunnet velgere fra Rødt)”. Her presenterer Tveitdal to faktafeil.

Den første er at Rødt faktisk har hatt framgang. I Kommunevalget i 2007 gikk Rødt fram 0,3 prosentpoeng (19%) i forhold til RVs 2003-resultat, i Fylkestingsvalget hvor flere kunne stemme Rødt var framgangen på 0,5 prosentpoeng (31%). I Stortingsvalget i 2009 var framgangen på bare 0,1 prosentpoeng (8%), men en framgang har det uansett vært.

Den andre faktafeilen er at SV har vunnet velgere fra Rødt. Denne stammer antageligvis fra Bernt Aardals valgundersøkelse for SSB som ga forsideoppslag i KK 25/5 2010. I undersøkelsen har man spurt totalt 690 personer, hvorav 8 stemte Rødt i 2009. Undersøkelsen viser at tre velgere gikk fra Rødt til SV, mens to gikk til Ap. Samtidig fikk Rødt en velger fra Frp og en fra Sp. Man bør ikke trenge ha studert statistikk for å slå fast at et så tynt statistisk grunnlag ikke sier noen ting. I tillegg viser undersøkelsen en tilbakegang for Rødt, mens fasiten (valget) altså viste framgang, noe som viser at den for Rødts del ikke bare er svært usikker, men derimot slår definitivt fast at den er direkte feil.

Jeg synes det er positivt at SVs partisekretær gjør analyser rundt politikk og partiene på venstresiden, men de må foretas på et korrekt faktagrunnlag. Realiteten for SVs del er nok at partiet lekker i begge ender, men mest til Ap. Rødts situasjon er at vi vokser alt for sakte til å kunne kompensere for SVs fall. Jeg har alltid ment at årsaken til SVs tilbakegang fra et 15-20%-parti på meningsmålingene sommeren 2005, til å ende på 8-tallet i valget, handlet om at partiet inngikk masse kompromisser allerede før valgnatten. Den fortsatt synkende tendensen etter 2005-valget har nok mye å gjøre med at SV etter et par tapre forsøk like etter valget lot seg piske til å slutte å presentere partiets politikk, og ble redusert til lydige representanter for Stoltenberg-regjeringen. Dersom folk vil ha et tannløst sosialdemokratisk parti velger åpenbart mange originalen.

Årsaken til at Rødt ikke har klart å fange opp mer enn en mindre andel av misfornøyde SV’ere har nok å gjøre med en del fordommer en del nordmenn har mot partiet som det dessverre ser ut til å ha arvet fra sine forgjengere. I meningsmålinger har det kommet fram at 20% av nordmenn regner seg som sosialister. I dag samler Rødt og SV under halvparten av disse. Det pålegger oss alle å jobbe for å endre det. Vi i Rødt må lære folk at vi ikke er overvintra 70-tallsradisser, og SV må finne tilbake til sine systemkritiske røtter.

Jeg tror ikke nødvendigvis det er gunstig for Rødt at SV går tilbake. Begge vil kunne styrkes når f.eks. radikale, systemkritiske perspektiver og krigsmotstand vokser fram i offentligheten. Dersom vi ønsker en slik situasjon, må vi bidra til å skape den. Der har dessverre jeg syntes det har vært litt stille fra SV siden 2005, men det kan dere jo endre på. Hva sier du Tveitdal, lyst til å være med?