Nå rundt nyttår har en samlet norsk presse videreformidlet propaganda fra staten på en måte som nok ville kunne fått både Berlusconi, Lukasjenko og Hu Jintao til å hoppe av glede.
Det gjelder selvsagt offentlig tjenestepensjon, og Adresseavisen følger opp på lederplass 4/1 med påstander om at “For store grupper betyr [dagens løsning] at ytelsene på sikt strammes inn, uten at de kan kompensere for tapet ved å arbeide mer. For andre grupper i offentlig sektor er ordningen med såkalt bruttogaranti så gullkantet at de ikke vil ha frihet til å jobbe med full pensjon.”
Det må være lov til å spørre seg om Adresseavisens lederskribent har tatt seg bryet med å gjøre et eneste regneeksperiment på konsekvensene av pensjonsomlegging, eller om han omtaler et helt annet pensjonssystem – et som finnes kun i skribentens hode, og ikke i norsk virkelighet?
Når Fagforeningene i offentlig sektor valgte å slåss for å beholde en garantert minstesum på pensjonsytelsene, var det selvsagt nettopp for å skjerme de svakeste.
All forsking og kunnskap vi har på arbeidsliv, helse og sosial bakgrunn viser at det er de lavest lønte, i de mest slitsomme yrkene, som i minst grad har mulighet å jobbe etter pensjonsalder. Allerede høytlønte får med Adresseavisens løsning derimot en god mulighet til å spe på pensjonen uten avkorting.
Dette kan ikke være ukjent for en avis som har sosialmedisiner Steinar Westin som skribent?
Den løsningen som Adresseavisen slåss for, og som privat sektor dessverre enn så lenge har gått inn for, innebærer en storstilt omfordeling fra de med lav lønn og dårlig helse til de med høy lønn og god helse. Det er mulig det passer Adresseavisens redaktør godt, men det passer ikke flertallet av de offentlige ansatte, som ønsker en solidarisk pensjonsordning.
Les tidligere pensjonskommentarer, bl.a. noen som går grundigere inn på selve systemet:
Offentlig pensjon: http://venstresida.net/?q=node/864
Gammel nytale om pensjon: http://venstresida.net/?q=node/101
Pensjonsreformen, reformen for de med god helse og god økonomi: http://venstresida.net/?q=node/358
AFP-debatt: http://venstresida.net/?q=node/552
INNLEGG: Sånn ca. det ovenstående sto også på trykk i Adresseavisen 8/1 2011:
Det du glemmer er at de som får glede av denne storstilte omfordelingen er personer som velger å jobbe videre og bidra til verdiskapning. I motsatt fall ville de gått av med pensjon og ikke bidratt.
Samfunnsøkonomisk er dermed dette lønnsomt. Det skaper bedre skattegrunnlag, og det blir mer midler å omfordele. Dette vil dermed også komme det offentlige til gode, og igjen hele folket. Inkludert de svakeste.
Bare på venstresida kan man vel se dette som et problem?
Personer som velger å jobbe videre og bidra til verdiskapning.
Det ble registrert 5593 konkurser og tvangsavviklinger i Norge i 2010. Året før var det 6466. I følge en undersøkelse fra Proff forvalt var enkelte fornavn i større grad enn andre innblandet i konkurser.
Tør du kjøpe tjenester fra Piotr? Og våger du å gi et lån til Kim? Eller bør du ansette Ronny som daglig leder?
http://e24.no/jobb/article3340018.ece
Ved vurdering av næringsdrivendes kredittverdighet er det visst mange hensyn å ta
PS: Selv kjøpte jeg dekk av Tommy og varmepumpe av Roger i høst.
Til anonym: Det er for det første ingenting som hindrer for at man forsetter å arbeide og samtidig ta ut pensjon i nåværende pensjonssystemet (dette ligger i hovedavtalen). De som er heldige nok til å ha helse til å jobbe videre er de aller mest priviligerte i samfunnet (høyest lønn, høyest pensjon, mest komfortable jobber og lengst levetid etc) og det er et ekstremt menneskesyn å kreve at man skal fordele ressurser fra de som har minst pensjon til de som har mest. Det er ingenting som forhindrer at man åpner mer får å jobbe lengre og kombinere dette med pensjon (som er er svært økonomisk fordelaktig selvsagt) uten at dette skal i tillegg tas fra lommene til de som har minst.
Det er forsåvidt tullete å påstå at man må omfordele rikdommen i samfunnet til de som har mest slik at det skal bli mer å fordele, rent empirisk så er har man drastisk omfordelt inntektene oppover i verdenssamfunnet siden 70-tallet og veksten i verdensøkonomien har blitt halvert, lavere investeringsgrad etc.
Anonym 1: Det systemet du legger opp til skaper økte sosiale ulikheter. Alt vi har av forskning viser at store sosiale ulikheter skaper store sosiale problemer. Økte sosiale problemer belaster offentlige budsjetter så vel som den enkeltes trygghet, levekår og utgifter. Summa summarum: systemet er dårligere for alle, både samfunnsøkonomisk og menneskelig.
Skriv ny kommentar