I flere sammenhenger i de senere årene har jeg bitt meg merke i kommentarer som behandler demokratiske prosesser som om det var idrettsarrangementer. En ting er at det skal utropes en "vinner" av et valg. Man kan kanskje anta at det i så fall er det partiet som får flest stemmer, men oftest er det heller det partiet som har størst framgang. Det som er litt mer alvorlig er at det på bakgrunn av en slik rimelig useriøs tilnærming fremstilles som et "folkekrav" at "vinneren" skal få regjeringsmakt, og som "udemokratisk" om så ikke skjer. Dette har vi sett i mange norske valgkamper, og vi ser det nå rundt det britiske valget.

I virkeligheten er det derimot disse kravene som ofte er ytterst udemokratiske. I Aftenposten 11/5 refereres flere britiske politikere og kommentatorer som påstår det er udemokratisk dersom David Cameron ikke blir statsminister, siden Toryene altså både ble største parti, og gikk mest fram.

Demokrati er derimot noe annet. Det handler om at folket skal bestemme, og i den grad man skal ha flertallsavgjørelser, må man selvsagt ha et flertall bak seg. Det har ikke Toryene, verken av representanter (305 av 651), eller i befolkningen (36.1%). Er det i seg selv udemokratisk dersom et parti som representerer litt over en tredel av velgerne ikke kommer i regjering? Selvsagt ikke. - Dersom en annen politikk samler mer av folket er det tvert imot svært demokratisk.

Nå er det nemlig slik at politikken til Toryene ikke er så voldsomt populær blant briter, selv etter svært mange år med et nyliberalt New Labour, og et forsøk fra Cameron på en makeover av partiet for å framstå nye og friske og å kaste av seg Thatcherismens spøkelse. Derfor står mesteparten av de andre partiene nærmere Labour enn de gjør Toryene.

Flere kommentatorer har påpekt at Liberaldemokratene politisk står nærmere Labour enn Toryene, og mange av de mindre partiene i parlamentet står tydelig til venstre for begge to. Scottish National Party er et liberalt og venstreorientert nasjonalistisk parti (det kan høres rart ut for noen som ensidig forbinder nasjonalisme med høyreorienterte, men i land som har vært dominert av makter utenfor har nasjonalismen hovedsaklig vært en progressiv kraft). De har 1,7% og 6 seter. Sinn Fein er tilsvarende et irsk venstreradikalt parti som stiller i Nord-Irland. De har 5 seter og 0,6%. Ellers er de Grønne i UK et venstreradikalt parti med et sete og 1%.

Resten av småpartiene som kom inn har jeg ikke full oversikt over, men bare disse vil sammen med Labour og Liberaldemokratene representere 55,3% av velgerne og ha 327 seter i parlamentet. Det er altså et tydelig flertall i befolkningen for en regjering som ligger klart til venstre for David Cameron. Da er det ikke udemokratisk dersom Cameron ikke kommer i regjering - tvert imot.

Dersom Cameron skulle komme i regjering bare fordi enkelte politikere og politiske kommentatorer ikke klarer å se forskjell på demokrati og idrettskonkurranser - da har vi derimot et stort demokratisk problem.

OPPDATERT:
Nå er det etter hvert blitt klart at det blir Cameron og Clegg som sammen danner regjering i Storbritannia. I seg selv er selvsagt dette ikke et demokratisk problem siden de har et klart flertall bak seg tilsammen, men som skissert over: Dersom årsaken til at Clegg valgte Cameron foran Labour er nettopp denne infantile forståelsen av demokratiet som en idettskonkurranse, go at han dermed måtte velge "vinneren" - da har vi et problem.