I går var jeg i debatt hos døveforeninga i Trondheim, og i den forbindelse skulle jeg selvsagt si noen innledende ord for å presentere meg sjøl og partiet. Jeg tror (vet?) jo at døve er interessert i mer enn bare døvepolitikk, så jeg valgte å starte med å si noen ord om hvorfor jeg er med i Rødt. Disse bevingede ord kan jo også deles på bloggen:
Jeg har jo en realfagsutdanning – mange tror radikale akademikere nødvendigvis er folk med samfunnsfaglig bakgrunn (Dragvoll-slasker etc.), men det er langt fra min erfaring.
Med hovedfag i fysikk, vet jeg jo i det minste litt om den fysiske verden vi lever i – om kunnskapen og ressursene og mulighetene vi har på denne kloden – og så ser jeg rundt meg, og finner vanvittig skjev fordeling: Nød og sult – vi har ei global matkrise – vi har ei klimakrise, og vi har ei økonomisk krise, og stormakter skalter og valter med folk sine liv i stadig nye kriger. En liten brøkdel av kostnadene med Irak-krigen kunne f.eks. ha utryddet malaria, og oppfylt FNs tusenårsmål iht. fattigdom.
Det får meg til å tenke på et par linjer fra et dikt av Nordahl Grieg: "Edelt er mennesket, jorden er rik, finnes her nød og sult, skyldes det svik."
De krisene vi har henger jo også sammen – for økonomien er avhengig av kontinuerlig vekst for ikke å havne i krise, mens planeten ikke lenger tåler denne veksten. Da blir det for meg stadig mer åpenbart at vi må ha et annet økonomisk system dersom alle skal kunne ha gode liv, samtidig som vi skal redde planeten vår.
Så derfor er jeg – (uten sammenligning forøvrig, bortsett fra at også han som kjent var realist) som Albert Einstein – sosialist, og solidaritet er en kjerneverdi for meg i så måte. Det gjenspeiler seg selvsagt også iht. politikken i forhold til de som på et eller annet vi skyves utenfor eller til siden i samfunnet.
