For å svare på de to premissene.
1) Brukergrensesnitt
- Ja, man kan lag enkle verktøy for både fildeling og avspilling kombinert, og de finnes allerede. Miro er et eksempel på en god kombinert torrentklient og videoavspiller. De kan likevel ikke konkurrere med grensesnittet til softwaren som er innebygget i TVen eller set-top-boksen din. Grensesnittet til radioen eller enhver annen hadware-device som de store massene vil velge å bruke, rett og slett fordi de ikke er "en pc". Fordi de gjør den jobben de skal, og de gjør den bra.
Og selv med Miro - eller tilsvarende verktøy - må man finne ut hvordan man legger til nye kilder, mange av dagens torrent-trackere har strenge begrensninger for hvilke klienter de aksepterer, så brått står man der med en "ulovlig" klient, selv om den virka flott i går. JEG kan løse det ved å bruke en annen klient midlertidig, du har sikkert dine triks, men den typen "problemer" har man ikke når man skrur på TVen for å se Nytt på Nytt.
- Det var jo nettopp disse kompatiblitetsproblemene som mer eller mindre tok livet av CSS på DVD-er, og stoppet de patetiske forsøkene på DRM på CDer. Folk _forventet_ å kunne spille av CDene sine i alle CD-spillere. Folk _forventer_ at om de har en videoavspiller, så kan den spille av alle videoer.
Dingsene - enten er en TV, en "radio" eller en smart mobiltelefon - vil alltid være enklere enn et generisk dataprogram. Og mitt postulat er at enkelhet vinner. Smarte folk som liker å fikle kommer seg forbi det meste, men tante Berit vil iikke fikle, hun vil bare slå på TVen og se en film, her og nå.

Og da kommer vi inn på neste poeng

2) Økonomi.
Vi har i mange år akseptert at vi må betale en femtilapp for å leie en film på videosjappa. Og det koster fort en hundrings å gå på kino. Å leie en film på Get-boksen koster i dag 25 kroner, og jeg får sett filmen når jeg vil, uten å måtte gå ut, verken for å plukke den opp eller for å levere den tilbake.
Spotify er første tjeneste på dette markedet for musikk, flere følger. Prissetting og finansieringsmodeller er selvsagt ikke hugget i stein enda, men jeg tror mange kan leve med en femtilapp i måneden - en pils - for all musikk i hele verden. De som ikke prioriterer dette må kanskje finne seg i at de f.eks. bare får tilgang til den musikken artistene selv har frigitt (og mange artister kommer til å frigi masse fordi det skaper kul stemning på konsertene, og de likevel tjener mest på t-skjorter og turneer), i tillegg selvsagt til alle produksjoner av nrk og andre offentlige institusjoner.

Ellers har jo blant andre Bård Vegar tatt til orde for offentlige støtteordninger, som skal sikre tilgang til norskprodusert musikk, litteratur og film. Vi har biblioteker i dag, som lar deg låne bøker av hjertens lyst, det er ingen grunn til at man ikke også skal kunne låne dette digitalt.
Det er mange måter å finansiere dette på, uten at det skal gå på bekostning av de viktige prinsippet om at kultur skal være tilgjengelig for alle.

Når det først er tilgjengelig for alle forsvinner jo hele problemet med "fildeling". Hvorfor skal jeg starte et konkurrerende "bibliotek" med mine private kopier, når du kan få din egen rett fra kilden?

Reply

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering