Som eksiliraner som ikke har kunnet besøke iran i snart 20 år, tennes det et lite håp når jeg ser omfanget av demonstrasjonene. Men jeg synes ikke noe om at ungdommer skal dø for at det skal bli revolusjon og at jeg skal kunne vende tilbake. Selv en iraners død, smerter meg og er ikke verdt frihetens og demokratiets pris. Mitt håp er at mullahene innvendig skal ta rotta på hverandre...at et indre konflikt imellom dem skal fjerne dem for alltid. ja..veldig optimistisk og ønsketenkning...men jeg kan ikke se annet utvei rundt blodbad...

Reply

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering