venstresida.net

Harald Stanghelle har følgende kommentar i Aftenposten 26/1-06
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1206796.ece

Jeg har følgende svar i Aftenposten 16/2 2006
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1225682.ece

Norske mediers rørende enighet

Konformitet i mediene. Politisk redaktør Harald Stanghelle kommenterer 26. januar mitt innlegg i Dagbladet 10. januar om norsk presses konformitet. Det virker ikke som han har lest det særlig nøye. Den ene påstanden han kommer med er feil, og den andre virker som en misforståelse.

Stanghelle påstår at jeg bruker Gramscis hegemonibegrep for å begrunne "åndselitismen blant norske mediemenere". Dette er feil. Jeg kommenterer at det er en foruroligende grad av konsensus blant alle de store riksmediene, noe som er lite heldig i et demokratiperspektiv. Det er her jeg trekker inn Gramsci.

Man kan godt være en del av et hegemoni uten å være åndselitist.

Elitismen avfeier Stanghelle kjapt med at det ikke er "så ofte vi mediefolk tillegges åndselitistiske egenskaper", og spiller da på den kritikken mot pressen som går ut på at den legger seg på et intellektuelt lavt nivå. Her har han misforstått mitt poeng. De politiske kommentatorene er åndselitister fordi de undervurderer sine lesere, og behandler dem som om de ikke kan se forskjell på en regjering og et parti.

Hva er årsaken til denne rørende enigheten i norske medier? Svaret er nok mangefasettert, men noe av det kan finnes i prinsippet om økende skalautbytte. Utgiftene ved å trykke opp et ekstra eksemplar av en avis er forsvinnende liten. Det journalistiske materialet må uansett produseres før en krone er tjent. En stor avis vil slik tjene mye mer per solgte eksemplar enn en liten avis; de store blir større, og de mindre havner i bakleksa så lenge vi ikke har utjevnende mekanismer.

Dette er bare deler av forklaringen. I den senere tid har også de store måttet kutte. I en presset medieverden får også undersøkende journalistikk trange kår. Ennå er det ikke like ille i Norge som i USA eller Italia. Fremdeles har vi små meningsbærende dagsaviser som Klassekampen, Nationen og Vårt Land, men jeg grøsser når jeg tenker på hva som skjer dersom Fr.p. og Høyre kommer i regjering og fjerner pressestøtten.