venstresida.net

Når du skriver om "stempling": "jeg vet i forkant at det ikke vil fungere", hva mener du da?

Jeg kan jo f.eks. berette at da jeg her kritiserte det at man bruker betegnelsen "konspirasjonsteoretiker" mot folk i et forsøk på å diskvalifisere dem fra all videre debatt, og så noe tid senere skrev en kritikk av en bok om Ukraine [1] fikk jeg høre at min kritikk ble blankt avvist med henvisning til at jeg jo er "9/11" konspirasjonsteoretiker. Jeg har slett ikke sagt noe om 9/11 og det ikke er noe tema jeg vet noe om, men det at jeg hadde gitt et forsvar for at folk fremfører teorier om konspirasjoner gjør altså at jeg selv blir konspirasjonsteoretiker og med det kan man avvise alt det jeg skriver og sier som om det var ytringene til en gal person. Dermed blir hele debatten toksisk: Hvis ikke du er med på heksebrenningen, er du nok selv en heks. Alt det du skriver om vennskaper som veier tyngre enn argumenter faller inn her for fullt.

Jeg har sagt det før, og skal gjerne si det igjen, selv om det nok betyr mer heksebrenning: Vi lever i en verden full av konspirasjoner. Og folk gjør seg sine teorier om konspirasjoner. Noen av teoriene viser seg å være sanne, mens andre viser seg å være gale. Noen teorier er utenfor det faktisk mulige (hvis vi antar at naturvitenskapens lover faktisk teller), mens andre ikke er det. Noen ting som virket langt ute en gang (typp: "5 Eyes overvåker det meste av netttrafikken") viste seg å være sanne, og omvendt var nok flere konspirasjoner som mange trodde var "åpenbare" viste seg å være feil likevel. Det som er relativt nytt nå er at folk som følger de ulike teoriene i mye høyere grad enn tidligere kan finne hverandre på internettet og at de store medier på mange måter har mistet sitt nyhetsmonopol. Det har gode og dårlige sider og jeg skjønner at mange blir frustrert over at det plutselig spres svært spesielle teorier om hvordan verden henger sammen. Men: Det blir feil å reagere med å lage en heksejakt der alle som kommer med teorier om konspirasjoner blir erklært gale og dermed utestengt fra all videre diskusjon. For vi kan nesten være sikker på at noen av dem (og bestemt ikke alle!) har rett. Vi vet bare ikke hvilke.

Hva burde gjøres? Hvis man er på "offisialismens" side med makt i medier eller stat og er interessert i at folk igjen har mer tiltro til de store offentlige institusjoner burde man nok prøve å få endret til disse mediene. På 1970-tallet gikk det kanskje å spre et verdensbilde innenfor et land om en spesifikk sak. Men nå kan ganske mange krysssjekke mellom mediene i ulike lande og når det f.eks. blir krig og NATO skal være med, er det ikke vanskelig å finne ut av at selv mediene i nabolande ofte gir svært ulike beskrivelser av situasjonen, og ofte ender det med at mediene i svært høy grad formidler krigspropaganda som tilfeldigvis er i tråd med praksisen til de som styrer landet. Det er ikke rart at mange som føler seg lurt så spør seg: "Hvis de taler usant eller manipulerer omkring det der -- kan vi i det hele tatt stole på noe av resten av det de sier?" Det er nok en praksis man må endre på. Man må i høyere grad gå inn på de andre versjoner av virkeligheten som finnes, og ikke bare ved å latterliggjøre andre måter å forstå virkeligheten på.

Ift vitenskapelig hypotetisk-deduktiv metode: Selv er du vitenskapsperson innenfor naturvitenskapene og kan derfor si at 9/11-teoriene om det tredje tårn osv. er feil. Men det er jo ikke mange av oss andre. Og som du vet har de som har andre teorier ogsw klart å få publisert en del artikler i peer-reviewede tidsskrifter. Så da blir vel den logiske slutning for mitt vedkommende å si at det er et tema som ikke jeg kan noe om og selv om jeg ikke kan si noe med sikkerhet, så har jeg ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved teorien om at det det virkelig skjedde som det ble meldt i mediene. Hvis du derimot sier at "hvis du ikke sier at jeg har rett så er du konspirasjonsteoretiker" så er det vel samme nivå som de der gamle vennene til Steigan som følger ham av gammel vane. Et annet eksempel: Hvis noen forteller meg at Hitler døde i Argentina eller Elvis døde 15 år senere enn tidligere sagt, så er mitt logiske svar: "Jeg har så langt ikke sett noen bevis for den teori du stiller opp, og jeg har ingen grunn til å anta at den offisielle forklaringen er feil. Men jeg er heller ikke hverken Hitler eller Elvis-historiker og jeg har ikke brukt tid på å sette meg inn i saken på et nivå så jeg med 100% sikkerhet kan si at alle de offisielle opplysningene som ble publisert omkring de to har vært sanne."

Hvis noen prøver å diskvalifisere meg fra debatten neste gang fordi jeg angivelig mener at Elvis døde i 9/11 og at Hitler bor i Argentina, så håper du skjønner poenget.

Ift karriere: Jeg vet ikke nøyaktig hva din stillingsbeskrivelse er, men mange av oss skulle nok gjerne være ansatt i høyere utdanning. Som du vet er det ofte svært prekære livssituasjoner for mange akademikere så hvis du har fast jobb kan jeg godt se at mange vil se på det som at du har "made it" og at man derfor på den ene side misunner deg og på den andre side ser ditt forsvar for offisialismen som å stå i sammenheng med din yrkeskarriere.

Ift vitenskapelige publikasjoner: Jeg har jo nå fått ut et par ting som ble peer-reviewet, også i helt "aksepterte" kanaler som ville gitt uttelling hvis jeg var ansatt innenfor norsk høyere utdanning, og ikke bare innenfor samfunnsvitenskapene. Jeg kan se poenget med å få andre til å lese gjennom det du skriver, men jeg er fortsatt dypt uenig med eg i hvor bra denne prosess fungerer. Jeg skal ikke gå inn på detaljer her fordi det altfor fort blir kritikk av bestemte publiseringskanaler, men double blind peer review er alt for ofte slik ikke så objektiv og blind som det i teorien skulle være og jeg tror virkelig at for mange mange ting gjør det mer mening å legge dem ut på sin blogg (uten peer-review) enn å skrive i et tidsskrift.

Anyway. Stå på! Å få en haug med anonym negativkritikk er ikke noe gøy.

[1] https://radikalportal.no/2014/12/17/en-personlig-farget-rapport-fra-ukra...