Man kunne tatt for seg mye her, men tiden og lysten holder for øyeblikket bare til en liten kommentar om nettopp metode:

Å krydre teksten med gode og vittige formuleringer som ikke sier en dritt eller egentlig uttrykker noen sannhet i bunnen, er smart. Det gir lesbarhet og i beste fall økt troverdighet veldig billig, og kan skjule at man ikke egentlig har sagt noe av verdi. Tro meg, jeg kan den kunsten temmelig godt selv. Dette kalles ugyldige metaforer, og er et forførende retorisk verktøy.

Eksempel:

Det er et ubestridt faktum at lenking til slike kilder bidrar til at skitten blir spredt utover nett sammen med den også nokså illeluktende kanelen. Jeg vil ikke anbefale nytelse av kanel som har ligget og trukket i skitt over tid.

En artikkel på et gitt nettsted trekker overhodet ikke til seg fremmedelementer som ikke hører hjemme i teksten ved å befinne seg sammen med andre artikler på dette nettstedet, slik kanel vil trekke til seg dårlig smak og aroma i en bøtte med drit.

Men det høres jo kanskje smart ut, og vil derfor fort passere et litt dårlig bullshit-filter som en formulering som virkelig satte skapet på plass. Men det er keiserens nye skap; det eksisterer egentlig ikke.

Reply

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering