venstresida.net

Du må nøye deg med folk som har rede på sakene.

Et spørsmål, som under Muhammed-debatten har frustrert meg, har vært, hvordan det kan være, at kulturradikale intellektuelle, som ellers ikke har noe til overs for religion som sådan, plutselig blev så hellige, at de begynte at forlange, at vi andre skal vise respekt og ærefrykt over for islams forskrifter og tabuer?
- Min teori er, at en del intellektuelle er fast overbeviste om, at der er et hierarkisk og dikotomisk forhold mellom oss og muslimene, uansett de bor i Danmark eller i Midt-østen.
Vi er oppe, og de er nede. Vi undertrykker, utbytter, marginaliserer osv. dem. Dessuten pådytter vi dem en rekke trekk, som vi mener, vi ikke har: Vi er demokratiske, de er despotiske; vi er frigjorte, de er innskrenkede og undertrykte; vi er frie, mens de er ufrie osv. Disse intellektuelle analyserer, hva som helst, som har noe med islam og muslimer, ut fra dette skjema. Muhammed-krisen, æresdrap-diskusjonen, arbeidsløshet, hva som helst kjøres igjennom dette skjema og presenteres som et fenomen, som hovedsaklig handler om vår rasisme, islamofobi, undertrykkelse, forakt, fordom, marginalisering, dissrespekt over muslimene.
- I denne prisme får mange av de danske imamer, som har narraktige synspunkter om kvinner, seksualitet, homoseksualitet, og som derfor ellers av kulturradikale ville blive møtt med hoderisting eller latterliggjørelse, plutselig en hellig aura av hellighet påheftet som »representanter for de undertrykte«.