Ronny: Her er en av lederne for apparatet du beskriver – Fagsjef Media i KS, Kjell Erik Saure, tidligere Aftenposten- og NRK-ansatt – i debatt med meg på Facebook i vår. Debatten går på skoler KS gjentatte ganger viser til som dokumentasjon på at mer bunden tilstedeværelse for lærere rett og slett fører til «bedre skoler» eller «bedre skoleresultater».

Aftenposten er ute med samme oppslag nå, også NRK – og tidligere også tenketanken Civita og skolebyråden i Oslo på en Civita-frokost nylig (også lagt ut på Facebook). Også Udirs dir. Petter Skarheim går god for påstandene. Men tallene fra hans eget direktoratet på Skoleporten.no gir dessverre liten eller ingen støtte for påstandene. De håper vel alle antakelig at ingen tar bryet med å kikke dem i kortene - og isteden tar det de sier for god fisk. Vi stoler jo på hverandre her i landet - akkja.

Etter mitt siste innlegg på Facebook på denne tråden (her kopiert), ble det taust fra Saure, men påstandene fra han og KS lever fortsatt sitt eget liv i mediene og har på mange måter skapt sin egen virkningshistorie så å si - det var kanskje også meningen, gud vet:

--------
Facebook 8. mars 2014 – på KS sin Facebook-profil –
https://www.facebook.com/KSKommunesektoren?fref=ts

Kjell Erik Saure: (…) Og du unngår dokumentasjonen her - og du er journalist og bør greie dette: "(...) det fungerer meget bra der det gjøres, og både ledere og lærere er tilfreds, og ikke minst har elevene bedre resultater."

Hva er det som fungerer "meget bra"? Vær presis. Og hva er de tilfreds med? Jeg vet om masse i skolen som fungerer meget bra og som både lærere og elever og skoleledere er "tilfreds med" - og en del som ikke fungerer så godt. Ingen trenger KS for å fortelle lærerne det. Dette er "allmennkunnskap" i skolen. Basic.

Og du nevner altså nå videre Verket skole i Moss og Haugerud skole i Kommunal Rapport. Ta disse to skolene først - og dokumenter nå dine påstander om "bedre resultater". Jeg regner med at du her mener skoleresulateter, altså karakterer, helst satt av eksterne sensorer, grunnskolepoeng eller nasjonale prøver. Her er mine funn etter en rask sjekk, du kan jo kontrollsjekke og rette opp evt. feil:

Verket i Moss er tydelig best på de eksamenene de arrangerer selv og der de selv lager oppgavene, altså lokalt gitt eksamen - altså gode lokale løsninger. Der har KS sine ord i behold.
Men av 10 eksamensfag totalt lå 8 fag siste eksamen på eller under landsgjennomsnittet - med mine briller på. I matte og religion har de nok et forbedringspotensial. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for skolen siste eksamensår er 37,3 mot nasjonalt snitt 40,0, samme for Moss. For de nasjonale prøvene finnes det ikke tall for skolen på denne portalen.

http://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=979170238&vurder...

På Haugerud i Oslo ligger 8 av 9 eksamensfag siste eksamen på eller under landsgjennomsnittet. Her bør de kanskje jobbe spesielt med naturfag (muntlig). Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for skolen er 36 - hele 4 poeng under nasjonalt snitt og Oslo-snittet. Ikke noe tall for nasjonale prøver.

Disse skolene kan sikkert brukes som forbilder i mange henseende - men jeg ville kanskje vært noe forbeholden med å vise til "bedre resultater" her for å underbygge slike påstander.

http://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=974590557&vurder...
------------

Kjell Erik Saure (KS) svarer samme dag:

Michelsen: jeg ser ingen hensikt i å diskutere bare for å diskutere. I min verden betyr "bedre" i denne sammenheng "bedre enn før", ikke "bedre enn alle andre". Jeg synes det er grunn til å vise respekt for den jobben dine kolleger har gjort og gjør på disse og mange andre skoler.

Mitt svar samme dag:

Kjell Erik Saure: Med fare for å være insisterende - jeg kommenterer dette utsagnet under fra deg nå - og håper du tar deg tid til å følge med helt ned her.

Altså ingen debatt for debattens skyld, men for å sjekke holdbarheten i en påstand KS har fremsatt gjentagende ganger og i flere medieoppslag.

Du skriver altså over i tråden her: "I min verden betyr "bedre" i denne sammenheng "bedre enn før", ikke "bedre enn alle andre"."

Altså bedre enn før. La oss se på det. Vi snakker om to medieomtalte skoler som KS og du viser til der lokalt inngåtte arbeidstidsavtaler gir positive resultateffekter karaktermessig sett. Altså en bedre skole.

A: Verket skole, Moss:

La oss ta gjennomsnittlig grunnskolepoeng og se utviklingen på denne skolen fra skoleåret 2008/09 og fram til eksamen i fjor vår 2013 - og sammenlikne med den nasjonale utviklingen:
PS: Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10.

Verket skole:
37,2 - 37,3 - 37,3 - 38,2 - 37,3

Nasjonalt:
39,5 - 39,8 - 39,8 - 39,9 - 40,0

Verket skole med sin mye medieomtalte lokale arbeidstidsavtale ser ut til å gjøre det omtrent like godt i hele denne perioden karaktermessig sett sammenlikner vi eksamen 2009 med eksamen 2013. Det siste statistikkåret, altså fra skoleåret 2011/12 til 2012/13 har det likevel vært en liten nedgang i det gjennomsnittlige karakternivået på vitnemålene.

Det kan altså tyde på at en evt. nylig inngått lokal arbeidstidsavtale ved skolen (fx høsten 2012?) likevel har slått noe negativt ut karaktermessig sett ser vi vitnemålskarakterene under ett.

Det nasjonale nivået (der flest skoler ikke har inngått slike lokale arbeidstidsavtaler, ifølge KS) ligger over skolens resultater, og utviklingen nasjonalt ser ut til å være stabil over år – faktisk en svak bedring i samme periode.

At karaktergjennomsnittet ved en skole går ned, trenger imidlertid ikke å bety at elever i en del fag faktisk kan gjøre det ”bedre” fx til en eksamen. Og det skjer nettopp på denne skolen, men bare i ett fag ser vi hele perioden under ett, engelsk muntlig.

Dette er imidlertid en nasjonal trend og trenger ikke ha noe med lokale avtaler å gjøre. På denne skolen er det likevel slik at av 10 fag våren 2013 (det er tall for), så har 9 fag lavere gjennomsnittlige eksamenskarakter dette siste eksamensåret enn ”beste” år i denne perioden. I 6 av 10 fag er det resultatnedgang det siste året.

Kilder:
http://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=979170238&vurder...

http://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=979170238&vurder...

B: Haugerud skole, Oslo: La oss også her ta gjennomsnittlig grunnskolepoeng og se utviklingen på denne skolen fra skoleåret 2008/09 og fram til eksamen i fjor vår 2013 - og sammenlikne med den nasjonale utviklingen:

Haugerud skole:
37,6 - 38,9 - 37,8 - 36,7 - 36,0

Nasjonalt:
39,5 - 39,8 - 39,8 - 39,9 - 40,0

Haugerud skole med sin også mye medieomtalte lokale arbeidstidsavtale ser ut til å gjøre det dårligere karaktermessig sett sammenlikner vi eksamen 2009 med eksamen 2013. Nedgangen ser ut til å være størst de 3 siste årene etter en liten topp våren 2010.

Det kan altså tyde på at en evt. relativt nylig inngått lokal arbeidstidsavtale ved skolen rett og slett kanskje har gjort skolen ”dårligere” ser vi vitnemålskarakterene under ett, ikke ”bedre”.
Det nasjonale nivået (der flest skoler ikke har inngått slike lokale arbeidstidsavtaler, ifølge KS) ligger godt over skolens resultater, og utviklingen nasjonalt ser ut til å være stabil over år – faktisk en svak bedring.

At karaktergjennomsnittet ved en skole går ned, trenger som nevnt over, imidlertid ikke å bety at elever i en del fag faktisk kan gjøre det ”bedre” fx til en eksamen. Og det skjer nettopp på denne skolen, i matte og sidemål.

På denne skolen er det likevel slik at av 9 fag våren 2013 (det er tall for), så har 6 fag lavere eksamenskarakter dette siste eksamensåret enn ”beste” år i denne perioden. I 5 av 9 fag er det resultatnedgang det siste året.

Kilder:
http://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=974590557&vurder...

http://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=974590557&vurder...

Forsøk på en konklusjon: Resultatbildet er sammensatt på begge skoler ser vi den siste 4-årsperioden under ett. Det er bedring av skoleresultater i noen fag ved begge skoler - og det gjelder også det siste eksamensåret.

Men at de lokalt inngåtte arbeidstidsavtalene ved disse to skolene har gitt en ”bedre skole” er det vanskelig å spore i karakterutviklingen ved begge skoler til tross for positive enkeltresultater.
Ved begge skoler kan det derimot være holdepunkter for å påstå at en evt. nylig eller relativt nylig inngått lokal arbeidstidsavtale rett og slett ikke har slått positivt ut for karakterutviklingen generelt på skolene, kanskje snarere tvert imot.

Vi ser på den annen side en positiv motsatt trend i karakterutviklingen både nasjonalt, i Oslo og i Østfold. Altså der flertallet av skoler, ifølge KS igjen, ikke har gått for slike lokale avtaler.

La meg avslutte med et sitat fra rektoren ved Verket skole, Roger Andresen:

"– Lærerne er nødt til å bruke kvelder til å snakke med foreldre, rette prøver og være med på arrangementer på skolen. Når KS begynner å tukle med dette, viser det at de ikke har grunnleggende forståelse for hvordan skoleåret er organisert. Det er ingen hensikt i å være på skolen når elevene har sommerferie, sier rektoren til Klassekampen."

Kilde her:
https://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Arbeidstid/Arbeidstid-i-sko...

Reply

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering