Å bruke et kasus som Behring Breivik i denne sammenhengen er etter mitt skjønn
å male fanden på veggen. Jeg velger å tro bedre om mine landsmenn enn som så,
selv dem jeg er sterkt uenig med.

Er man i ferd med å bli like paranoid i forhold til konspirasjonsmiljøene som disse
er overfor styresmakter/"establishment"?

Kommunistfrykten i USA på 1950-tallet kan muligens trekkes som en parallell?

Min mening er uansett at dersom man virkelig vil "farlige" meninger/holdninger
til livs, må man møte dem med saklige argumenter og dokumentert kunnskap, og
dermed gi dem anledning til å enten dokumentere sine påstander - eller (mest sannsynlig)
la dem avvæpne/avsløre seg selv i mangel på dokumentasjon.

Reply

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering