Jeg tror det er viktig å påpeke at kampen for frihet i øst-europa og Soviet Unionen primært var en kamp mot diktatur, og undertrykkelse av ting som ytringsfrihet. Det var ytterst få som gikk til gatene for å protestere mot et offentlig helsevesen eller gratis skolegang. I vår moderne tid har vi et syn på disse samfunnene som er utrolig merkelig. Det settes likhetstegn mellom den autoritære stalinistiske politikken som ble ført, og resten av den sosialøkonomiske politikken i landet. Dermed får vi også en snever forståelse av vanlige folks holdning til hele situasjonen. Den finnes idag mange mennesker innenfor Russland (også mennesker som protesterte mot det diktatoriske styret av landet) som åpenlyst sier at levestandaren (målt i tilgang til ting som helsetjenester, skole, mat, hus, etc) ikke har blitt særlig bedre, og på mange områder har utviklingen gått feil vei.
Men med det synet som finnes i dagens verden, blir det som om man må velge mellom det moderne privatstyrte russland eller stalinismen. Men et slikt syn vil man aldri kunne forstå hvorfor noen russere sier det var bedre før. Svaret ligger i at den sosialøkonomiske politikken ikke er avhengig av den autoritære stalinistiske politkken.

Reply

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering