Øyvind Strømmen hevder at "motdemonstrasjoner er en taktisk bommert" og finner bevis for sin uhyrlige påstand ved at det " holder å lese deres egne publikasjoner for å oppdage det". Denne høyst uhistoriske(endimensjonale) påstanden er småborgerlig viss-vass og vitner kanskje mer om Strømmens egen redsel for å ta i et tak - enn om en grundig undersøkelse av de faktiske forhold. Hovedpoenget vårt - er at der de møter motstand - vil de også lettere forsvinne.

Måten arbeiderbevegelsen møtte de voldelige NS-folka på (30-tallet) er en levende historie man kan lære av. Her kombinerte man massemobilisering med fysisk konfrontasjon der man så behovet for det. Denne linja er like riktig i dag som den gang.

Over store deler av landet arrangerte blant annet AP, AUF og NKP, sammen med AIF, motdemonstrasjoner som i sum bortimot utrangerte NS i løpet av syv til åtte år. Uten disse konfrontasjonene ville sannsynligvis NS vært til langt mer hjelp for Hitler og okkupantene enn de faktisk var.

Det samme politikken mener jeg også var en suksess i Norge på 1990-tallet, da nazister også ble møtt med en kombinasjon av massemobilisering og fysisk konfrontasjon.

Jeg er veldig interessert i å vite om Strømmen kan dokumentere sine påstander om "taktisk bommert" utover kildebruken som hittill er brukt.

Reply

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering