venstresida.net

Onar, du må gjerne mene at alle som ser problematiske sider ved kapitalismen, eller mener at den kan føre til ulikhet, egentlig er marxister som lider av en, eh, marxistisk falsk bevissthet om de hevder det motsatte. I så fall ender du bare opp med å stille opp en falsk dikotomi med laissez faire liberalisme på den andre og marxisme på den andre. Om noen av mine meninger skulle samsvare med Marx betyr ikke det at jeg er marxist eller deler hans grunnsyn.

Du er altså enig i at i et perfekt marked vil kun priser på sammenliknbare aktiva eller arbeidskraft konvergere; dvs at leger vil tjene det samme, men fortsatt mer enn snekkere som vil tjene det samme, men fortsatt mer enn vaskehjelper. Etc. Dette er heller ikke noe problem i seg selv, på grunn av variasjon i ansvar, vanskelighetsgrad og utdanningsbehov. Problemet oppstår dersom de enklere jobbene betales for dårlig til at man kan leve av det.

Deretter kommer du med en del teoretiske utlegninger, som er nettopp det: Teoretiske. Noe av det kan jeg være enig i, noe ikke, men slike teoretiske utlegninger minner meg om hvordan marxister(!) har en tendens til å legge ut om det teoretiske fantastiske samfunnet de vil skape – men som elementær empirisk innsikt i menneskets natur eller økonomi vil vise at aldri kan fungere. Det er en rent teoretisk konstruksjon. Det samme vil jeg hevde at gjelder hoveddelen av din økonomiske belæring. Det følgende er nok litt ustrukturert, men reflekterer at du fremmer en rekke påstander med bare begrenset argumentasjon for dem.

Du hevder at utdanning vil bli tilnærmet gratis under en ren kapitalisme, takket være at digital distribusjon gjør at man kan studere via nettet. Forutsatt at man kan lese på forhånd selvsagt, og det må man jo betale for å lære, særlig hvis mor og far ikke kan. Og hvor skal kunnskapen komme fra? Hvem skal finansiere innhentingen av kunnskapen? – ikke all forskning er av den umiddelbart anvendbare typen som industrien vil betale for. (Etter 11 år på universitetet vet jeg litt om sånt...). Og en ting er å se forelesninger på nettet, noe annet er å få hjelp og forklaringer. Og å få utstedt et vitnemål som dokumenterer at du kan det du hevder å kunne.
Har du empiri for at kapitalisme vil gjøre utdanning (nesten) gratis? Har du empiri for at bedrifter og organisasjoner vil saumfare fattige familier etter talentfulle barn? (Hva med de ikke fullt så talentfulle, er det ikke så nøye med dem?).

Videre hevder du at det er en ”grov myte at kapitalister har forhandlingskraft fordi arbeidere har gjeld”. Dette er to saker, men som henger sammen:

Ettersom det i de fleste tilfeller vil være større etterspørsel etter arbeid enn etter arbeidskraft, og kapitalister ikke ansetter folk bare for å være snille, vil tilbudet av arbeid være lavere enn etterspørselen, og dermed holdes prisen på arbeidskraft nede. I et fritt marked der prisen på arbeidskraft reguleres kun av markedet vil arbeidsløshet kunne unngås ved at prisen blir så lav at arbeidsgiver kan ansette alle – men da må prisen også bli så lav at det lønner seg å ikke erstatte ansatte med teknologisk effektivisering. Videre, ettersom arbeidsgiver i de fleste tilfeller har større økonomiske ressurser enn en (potenisell) arbeidstaker skapes en maktmessig asymmetri. Fagforeninger har til hensikt å jevne ut denne symmetrien (at fagforeninger i dag misbrukes til mye annet også er en annen sak). Vil du benekte at en slik asymmetri kan finnes?

Du hevder at forbruksgjeld er skapt av det keynesianske banksystemet som offordrer til å skaffe gjeld. Har du glemt at det fantes både gjeld og finanskriser før sentralbankene ble oppfunnet? Jeg er enig i at dagens finanskrise for en stor del er skapt av at renta er holdt kunstig lav altfor lenge, der den ene boblen etter den andre ble blåst opp. Uten denne ville gjelda uten tvil vært lavere. Men det betyr jo ikke at folk flest plutselig får høyere lønn. Den som skal bygge hus må enten låne penger eller spare dem opp, dvs enten låne fra de som har kapital eller tjene mer og spare. En vesentlig grunn til at folk i USA tok opp mer gjeld var at reallønnen stagnerte (riktignok til dels kompensert ved helseforsikringer, for mange), igjen som følge av en stadig mer høyreorientert kultur og politikk, og reduksjon i organisasjonsgraden.

Du hevdet at vanlige folk ikke hadde gjeld på boliger for to hundre år siden. Empiri for dette? Fordi de bodde på gårder der de bygget huset selv? Eller var leilendinger, eller leietakere i byene? Det kan jo ha noe å gjøre med at det har vært en smule demografiske endringer siden den gang?

Hvordan har velferdsstaten og sentralbanker skapt dagens gale system? Mekanismer (utover lave renter fra åttitallet og utover)? Du er klar over at FED ble opprettet etter finanskrisene på begynnelsen av 1900-tallet?

Du belærer meg også om økonomisk teori, om at ettersom kapitalismen vil føre til økt kapital (pga økonomisk vekst), men ikke økning i antall mennesker, blir det mer kapital på hver. Dvs at tilbudet av arbeidskraft vil være konstant, mens kapitalen vokser, og at man derfor må betale mer for å ansette en arbeider, siden, i et perfekt marked, en annen arbeidsgiver ellers ville by over i konkurransen. Dermed vil alle arbeidere få en stabilt høyere lønn for likt arbeid.
Det er ikke noe logisk galt med resonnementet, men virkeligheten er nok mer komplisert. Ikke glem, at selv om økonomien er (altfor mye) regulert, kan man fortsatt studere effektene av markedet. For det første; etterspørselen av arbeidskraft styres ikke bare av kapitalistenes betalingskraft, men av deres vilje. Må de betale masse for å få geologer (som i dag) gjør de det, kan de få McJobs billig betaler de ikke mer enn nødvendig. For selv om din teori tilsier at McDonalds da vil måtte begynne å konkurrere med Burgerkongen om arbeidskraften, kan det like gjerne skje at de setter mulige ansatte opp mot hverandre og holder lønningene nede, pga asymmetrien i makt. Dette er egentlig elementær spillteori. Jeg er enig i at USA er langt fra et helt fritt marked, men det er det frieste i vesten, og det er altså et faktum at stadig mer kapital har akkumulert seg hos de rike, dvs kapitaleierne (gjennom utbytter og lønn). Hvis din teori stemmer, hvorfor har ikke dette manifestert seg som en stadig økende lønn (utover pålagt minstelønn?). Per i dag er det selvsagt sammenheng med at de ikke trenger det pga høy arbeidsløshet, men hva med årene med lav arbeidsløshet gjennom nittitallet?

Jeg synes i det hele tatt at et gjennomgående trekk hos liberalister er at de setter opp resonnementer som er logiske og benærende, men der den observerbare virkeligheten er mer komplisert – noe som gjerne fornektes ved å henvise til et liberalistisk utopia der alt vil bli bra. En intellektuell eksersis som (ikke i konklusjon, men i forholdet til empiri) minner stygt om kommunistenes idealistiske, nærmest platonske forhold til politikk og økonomi. Når kartet ikke stemmer med terrenget insisterer de begge på at man egentlig skal ha et annet terreng der kartet stemmer.

Med min naturvitenskapelige bakgrunn er jeg derimot nødt til å forholde meg til virkeligheten.