venstresida.net

Karsten,

jeg tør si at alle liberalister i Norge har tenkt meget, meget grundig gjennom sitt standpunkt, og kjenner svært godt til det sosialistiske alternativet. Grunnen er veldig enkel: alle nordmenn er sosialdemokrater og har fått marxismen inn gjennom morsmelken. Med andre ord, de sosialistiske argumentene er ikke bare kjent men gjennomsyrer hele samfunnet og kulturen. Det er totalt umulig å ikke kjenne til hver en krinkel og krok av sosialismen dersom man er født i Norge. Derimot er liberalismen totalt ukjent for 99,9% av befolkningen. Med andre ord, det å bli sosialist i Norge skjer helt naturlig gjennom kulturell osmose og hjernevask i barndommen. Og mens sosialismens budskap er å finne i alle medier og i alle skolebøker allerede fra barnsben av er liberalistisk litteratur noe som må oppsøkes og letes opp av spesielt interesserte. Det å klare å komme seg vekk fra sosialismen krever et uavhengig sinn som er i stand til å tenke selvstendig og stå i mot det massive kulturelle presset og det å tåle å bli stigmatisert av de fleste i landet. De fleste liberalister i Norge er ikke født inn i en liberalistisk familie og blitt hjernevasket. Tvert i mot, de fleste har startet som hjernevaskede sosialister og tvilt seg gjennom en lang prosess hvor de er nødt til å forsøke å svare på alle mulige slags spørsmål fra drillete sosialister. Det er ikke en enkel prosess og de fleste liberalister bruker rundt 10 år på å avlære seg med de sosialistiske mytene som man er blitt indoktrinert med. På grunn av dette kan jeg med sikkerhet si at liberalister ikke er en "sekt" slik som kreasjonistene.

Og så til slutt et svar på din påstand om kapitalismen: ja, det ER mulig at noen kapitalister tar ut mer i utbytte, men dette er atypisk. Kapitalister blir ikke rike ved å tappe selskapene sine for kapital. De blir rike ved å la selskapene sine investere pengene sine, hvilket er det de fleste gjør. All erfaring viser at jo større formue en kapitalist har, jo mindre tar vedkommende ut i utbytte til personlig forbruk. Warren Buffet, for eksempel, har en formue på ca 50 milliarder dollar, mens han tar ut ca 100.000 dollar i lønn hvert år, dvs ca 0,002 promille av sin formue. Buffet lar altså 99,9998% av formuen sin stå i investeringer. Nå er kanskje Buffet et ekstremt eksempel, men blant de 1% rikeste i USA forbruker de rike typisk mindre enn 5% av sine inntekter til personlig forbruk hvert eneste år.

Erfaringer viser at i perioder med likviditetsproblemer (typisk deflatoriske depresjoner) tar eiere ut større utbytte. Dette skjedde på 1930-tallet, og det skjer også i dag. Det er ingenting rart eller fælt med dette.